Informasjonsnav

Det er så mange her som har delt sine informasjonsnav i forbindelse med M3 med oss andre - jeg vil ikke være noe dårligere. Og takker samtidig for mange gode undervisningstips! Jeg valgte å ta utgangspunkt i aviser og nyhetsovervåking på 6.trinn. Undervisningsopplegget er mye større enn det jeg beskrev i scenarioet (der tok jeg bare for meg uke 2, nyhetsovervåking som jo er perfekt i forhold til RSS og informasjonsnav). Her finner du netviben min: http://www.netvibes.com/tybrelle#Start

I tillegg holder jeg på å lage en Netvibe med de nettsidene vi bruker mest på skolen vår. En fane pr fag, og mest sannsynlig en fane pr trinn også. Men sistnevnte kommer nok senere når flere lærere på skolen min har lært å bruke informasjonsnav og ser fordelen. 6.trinn har fått linken til avisopplegget og skal bruke det om ikke så lenge :-)

Lykke til med eksamen alle sammen!

Kommentarer til medstudenters blogger - nr. 3

Det nærmer seg slutten på studiene. Mandag skal bloggene våre være ferdige og i følge Netviben min som viser oversikt over alle bloggene er aktiviteten stor nå de siste dagene. Lars innlegg om TPO var så interessant at jeg bare måtte kommentere det :-)

TPO - TilPassa Opplæring 2

Jeg mottok tidsskriftet Spesialpedagogikk nr 3, 2010 her om dagen. En av artiklene denne gangen handlet om nettopp tilpassa opplæring (TPO) og hvordan lærerstudenter opplever dette når de er ute i praksis. Mye interessant lesing, men egentlig ikke så mye nytt - mest bekreftelser på det vi ser og erfarer selv i skolen. Innledningsvis sier Solstad (som har skrevet artikkelen) "at tilpasning i hovedsak skjer gjennom ulik vanskegrad på oppgaver, mens studentene i mindre grad får erfaring med andre måter å møte elevenes ulike forutsetninger på". Hun sier også at studentene erfarte at det var et sterkt fokus på elever med spesielle behov - de skoleflinke kom i skyggen og fikk ikke den tilpassa opplæringa de har krav på. Solstad påpeker videre at "å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger har vært sentralt i norsk skole siden 1930-tallet" (jf. Normalplanen av 1939, N39 hvor det fremgår at tilpasset opplæring og kjennskap til elevens forståelse/forutsetninger og livs- og tankeverden er nødvendig for at den enkelte skal få best mulig utnytte av opplæringen han/hun får). Og det er jo noe å tenke på - har vi egentlig kommet så langt? Har vi tilpassa opplæring for alle i norsk skole i dag? Er det overhode mulig å nå en slik målsetting? I N39 fremhevet man reformpedagogikken med fokus på elevaktivitet og fleksibilitet - elevene skulle få jobbe på sitt nivå og ut fra sine interesser innenfor en felles tematisk ramme. Jeg ser mange likehetstrekk med dette og den måten vi jobber på i småskolen hos oss med TIEY som jeg har nevnt i en tidligere blogg.

"Elevene møter [...] skolen med ulike evner og sosiokulturelle forutsetninger. De lærer med ulik hastighet, de har ulike læringsstiler, ulik motivasjon og ulike interesser og preferanser" sier Solstad og hun mener videre at et likeverdig skoletilbud bare kan oppnås gjennom ulikhet i behandlig - altså gjennom tilpassa opplæring for alle. I norsk skole er tilpassa opplæring et overordnet prinsipp, et virkemiddel for læring for alle elever.

I St.meld. nr. 30 (2003-04) står det f.eks.: "Vi skal strekke oss etter idealet om å gi alle elever tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like". Og videre står det: "Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring".

I Læreplanens generelle del står det følgende om tilpassa opplæring: "Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg".

Solstads studenter opplevde tilpassa opplæring i praksis mest som at elevene fikk ulik vanskegrad på oppgaver og ulik mengde oppgaver. Videre opplevde de at undervisningen var lærebokstyrt og tradisjonell (og det er vel kanskje ensbetydende med kjedelig i mange elevers øyne. Helklasseundervisning var den dominerende undervisningsformen, og den ble etterfulgt av oppgaveløsning og individuell veiledning. Man får neppe med seg alle elever i helklasseundervisning - man legger seg gjerne i midten. De svakeste faller av fordi de ikke forstår hva det handler om, de sterkeste kjeder vettet av seg. Begge deler kan skape uønsket uro. Solstads studenter opplevde Storyline  og stasjonsundervisning som en god metode for tilpassa opplæring hvor alle elevene fikk utfordringer, lærte å forske og jobbe selvstendig og i gruppe.

En av Solstads studenter skriver i sin tilbakemelding etter praksis at "de sterke elevene har kommet i skyggen fordi lærerne fokuserer på hvordan de på best mulig måte skal tilrettelegge slik at de "vanskelige" elevene ikke blir vanskeligere og forstyrrer mer enn nødvendig". Det er trist å høre at noen få elevers atferdsvansker skal sette premisser for hva slags type undervisning man kan ha. Og da er vi tilbake på disiplinen i skolen - hvordan skal vi få den bedre? Og hvordan skal vi klare å tilpasse opplæringa til alle slik at de opplever mestring?


                                         
Kilder:
- Solstad, A.G. (2010): Tilpasset opplæring - hvordan og for hvem? Erfaringer fra allmennlærerstudenters praksis. I Spesialpedagogikk nr. 3, 2010.


- St.meld. nr. 30 - Kultur for læring [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433


- Læreplanens generelle del [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/ 

Kommentarer til medstudenters blogger del 2 våren 2010

I løpet av våren har jeg skrevet noen kommentarer til mine medstudenters blogginnlegg:

• Guris blogg om: Digital arena, Tenkeverktøy, Informasjonskompetanse
• Lars' blogg om: Digital arena, Informasjonskompetanse
• Britts blogg om: Digital arena
• Eriks blogg om: Sosial web
• Anne Es blogg om: Informasjonskompetanse
• Kristians blogg om: TPO

Fire veier til kvalitet - informasjonssøking

Nå har jeg lest Høiviks artikkel: Fire veier til kvalitet - informasjonssøking og kvalitetssikring i  en digital skole. Det var både spennende, interessant og skremmende lesing - og den trigget gamle minner om en utdanning det aldri ble noe av.

Artikkelen var spennende og interessant fordi den får deg til å tenke - er vi på rett vei og jobber vi riktig når vi ønsker at elevene skal lære riktig informasjonssøking og kildekritikk. I følge Høivik forlanger vi for mye av elevene (og Bachlor-studentene!). Dette er for avansert og krever domenespesifikk kompetanse mener han. Men hvem har slik kompetanse på alle de områdene vi berører innen skolen? Vi trenger kanskje som Høivik sier en kvalitetssikret arena som er et samarbeid mellom pedagoger, bibliotekarer, forskere og andre. Det tror jeg blir vanskelig siden de fleste har mer enn nok med sitt.

Og det er her de gamle minnene kommer inn. Da jeg gikk siste året på gymnaset ('84) hadde jeg planer om å bli bibliotekar. En venninne av meg hadde begynt på studiet året før og fortalte hvor negative de ansatte ved Høgskolen var - de hadde mistet troen på bibliotekarens fremtid pga. Internett og mulighetene som lå her. Så jeg valgte økonomi og jobbet 10 år i bank før jeg ble logoped/spesialpedagog og allmennlærer (men det er en helt annen historie). Nå gikk det jo bra for bibliotekarene - de begynte bl.a. å spesialisere seg og jobbe i bedrifter ol. Venninnen min jobber fremdeles som bibliotekar i Sandefjord og stortrives med det (jeg angrer heller ikke på mine valg). På meg virker det som Høivik igjen tenker negativt om bibliotekarenes rolle og fremtid og han mener de mister status pga. kort utdanning. Så gjør noe med det da vel!

Høivik lister opp fire veier elevene kan gå når de skal innhente informasjon:

1.    Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egen hånd

2.    Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)

3.    Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena

4.    Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek – om nødvendig med personlig veiledning

Under den første veien (Selvstendig søking og kildekritikk) sier Høivik bl.a. følgende: Opp­læring i informasjonssøking og kildekritikk i sin alminnelighet kan være av en viss verdi for biblio­tekarer, men er lite anvendelig for flertallet av brukere. Her sier han at bibliotekarer er bedre kvalifisert enn andre til informasjonssøking og kildekritikk - ja, det er jo jobben deres. Men det betyr ikke at vi andre også (til en viss grad i alle fall) kan og BØR lære oss dette også. Vi har ikke alltid en bibliotekar til rådighet selv om vi skulle Biblioteksvar aldri så mye. Vi må lære det grunnleggende alle sammen - ellers kan det gå riktig galt. Å vite litt om hvordan man søker på best mulig måte, vurder det man finner (jf. kildekritikk) og så anvender dette er, som det står i K06, grunnleggende ferdigheter - ferdigheter som ikke er forbeholdt landet bibliotekarer. Men jeg mener ikke å rakke ned på bibliotekarene - de gjør en utmerket jobb og de gjør hverdagen vår enklere når vi er flinke og samarbeider. Vi er eksperter på hver våre områder, men sammen kan vi mer enn hver for oss - det må vi ikke glemme, men utnytte til fulle.

Eva 2.0 peker også på behovet for at elevene lærer informasjonssøk, kildekritikk m.m. I bloggen sin skriver hun følgende: 

"Utover de innledende hovedpunkter er det også noen andre punkter jeg finner interessante [Hun viser til OECD-rapporten: Are the new millennium learners making the grade? og  Øystein Johannessens blogg om samme rapport]. Det gjelder bl.a at man peker på at i forhold til standarder (jeg leser dette som læreplaner) må man inkludere de ferdigheter og den kompetanse som kan hjelpe elevene med å bli ansvarlige brukere av teknologien og som gjør at de kan utvikle sin digitale kompetanse – en kompetanse de har behov for i dagens digitaliserte samfunn (dette er for så vidt gammelt nytt) og de peker også på at dette gjelder særlig når det gjelder hvordan man håndterer kunnskap….dette siste er viktig – jeg leser dette som vektlegging av informasjonssøk, kildekritikk, refleksjon og (digital) organisering. Nettopp de ferdighetene jeg mener elevene må lære på skolen i dag – de lærer nemlig ikke mye av dette hjemme (i alle fall ikke i de fleste hjem)".

Eva 2.0 er en blogg det er verdt å følge med på! Mange kloke ord, innspill og konkrete undervisningstips.
                                                              
Kilde:
Eva 2.0 (06.04.10): OECD-rapport: Are the millennium learners making the grade? Tilgjengelig fra: http://evabra.wordpress.com/ 


Høivik, T. (2008): Fire veier til kvalitet - informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. I Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1, 2008 s.35-45 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf 

TPO - TilPassa Opplæring

Som jeg sikkert har nevnt tidligere, begynte jeg med data i 1982. Og jeg har fortsatt å bruke det - både privat og i jobbsammenheng. Da jeg tok spes.ped. for en del år siden var det mye snakk om tilpassa opplæring (TPO) som et overbegrep som dekket både ordinær undervisning og spesialundervisning - all undervisning skal være tilpassa den enkelte elev. Ingen enkel sak med 30 unike individer i en klasse! For to år siden ble skolen jeg jobber på baseskole med plass til 84-90 elever pr base. Vi jobber etter programmet Tidlig Innsats Early Years (TIEY) (1.-4.trinn) (mellomtrinnet begynner til høsten, men der har ikke programmet fått noe navn ennå). Felles er bruken av stasjoner og nivågrupper hvor alle elevene får oppgaver og lesestoff tilpasset den enkelte gruppe på 4-5 elever. En av stasjonene er en PC-stasjon. Oppgavene de skal jobbe med ligger på Fronter. Pr. i dag jobber elevene med de samme oppgavene (Multi etc.), men også her er det mulig å tilpasse bedre ved å lage ulike "knapper" for den enkelte gruppe som de kjenner igjen (vi bruker f.eks. dyr, farger, geometriske former etc. for å skille). I hovedsak er det forlagenes nettsider som blir brukt, så her er det rom for store forbedringer. Men mye avhenger av lærernes kompetanse og interesse før andre programmer slik som de vi har jobbet med her i DKL blir tatt i bruk. Jeg ser her klart at det er en utfordring å gjennomføre et undervisningsopplegg med mange elever (selv om vi har det datatekniske på plass med god tilgang på stasjonære og bærbare PC-er, tynne klienter, SmartBoards, projektorer, skrivere og nettilgang). Jammen glad jeg jobber som spesialpedagog og bare har 1-3 elever av gangen!

Mine elever har fått muligheten til å prøve flere av programmene som vi har jobbe med i DKL. I utgangspunktet er det det faglige som ligger bak bruken av data - at elevene skal lære noe (f.eks. om husdyr, svartedauden osv.). Men i tillegg ønsker jeg at ALLE elevene mine lære å bruke digitale verktøy (PC med ulike programmer og digitalt kamera). Jeg har opplevd flere ganger at "mine" spes.ped. elever har vært assistenter for lærerne når de andre elevene skal lære å bruke f.eks. PowerPoint. Utrolig morsomt å se hvordan "mine" elever får økt anseelse blant de andre elevene - de kan noe som gir status - en sjelden opplevelse. De har også vist lærere hvordan de skal bruke PowerPoint eller lage tabeller i Word - og selvsagt fått mye skryt for dette. Man ser nærmest hvordan de vokser der de står litt småflaue. Det samme skjedde da eleven min som laget Glogsteren om Svartedauden viste denne fram.

I forbindelse med TIEY har jeg en bit som kalles Ny Start - et intensivt lese- og skriveprogram for de svakeste leserne på 2.trinn (de som ikke har IOP i norsk). Fire elever får 20 min. intensiv trening fire dager i uka: 5min lese kjent tekst, 5min. lese ukjent tekst (som blir den kjente teksten neste dag), 5min. jobbe på setningsnivå og 5min. på ordnivå. I forbindelse med jobbing på setningsnivå bruker jeg programmet Les og skriv med Petter Delfin. Elevene får både lese- og skrivetrening, men ikke minst blir de kjent med tastaturet og bokstavenes plassering - de må bruke begge hender.

Er ikke dette eksempler på merverdi så vet ikke jeg :-) 

Netvibes - et informasjonsnav

Snakk om nyttig verktøy! I det siste har jeg gjort meg kjent med informasjonsnavet Netvibes. Det har vært både spennende og lærerikt. Ved å bruke din egen Netvibes-side som startside på nettet, får du enkel tilgang til det som er viktig for deg.

Jeg har laget et par slike Netvibes-sider nå. Oppbyggingen er ganske lik. De har en startside med generell informasjon som kalender, "Dagen i dag", været, huskeliste og notatblokk. I tillegg har jeg laget faner for nyheter, ulike blogger, RSS-feedere som ikke er nyheter osv. På denne måten har jeg fått samlet alt på et sted. Og det er raskt og enkelt se om det har skjedd noe på f.eks. de ulike bloggene jeg følger. Jeg slipper å gå inn på hver enkelt.

Jeg har skilt mellom medstudenters blogger, foreleseres blogger og andre blogger.

Startsiden min inneholder typen "kjekt-å-vite"-informasjon. Den tror jeg at jeg kommer til å bli veldig glad i. Det som er viktig er å ikke overlesse sidene med for mye informasjon eller bruke for mange widgets. Disse tar plass og kan gjøre bildet uoversiktelig. Heldigvis er det mange ulike layout-muligheter for hver fane. Fargekoder gjør det også enklere og mer lesbart.

Jeg er ganske sikker på at de fleste som bruker Internett har lagt merke til dette symbolet når det har vært på nettet:
 RSS: Rich Site Summary eller Really Simple Syndication - eller på norsk: levende bokmerke / nyhetsstrøm - alltid oppdatert på siste nytt. Man trenger en feedreader/RSS-leser / informasjonsnav for å nyttiggjøre seg av RSS fullt ut (f.eks. Netvibes). Høgh beskriver en feedreader som et program, "som kan holde øje med opdateringer på hjemmesider, på weblogs og alle mulige andre steder, som bliver kodet med et såkaldt dynamisk bogmærke og derfor kan lade dem, der abonnerer få besked, så snart der er opdateringer". Jeg liker Jan-Arves sitat veldig godt: "La informasjonen komme til meg, hindre den ikke, for den tilhører oss". Det er jo nettopp dette som skjer ved å kombinere RSS og Netvibes. Genialt! Uttrykket Rimelig Smart Skoleredskap er også bra.

Høgh viser bl.a. til skoler i Australia hvor de bruker RSS og feedreadere.  Elevene får raskt tilgang på nye oppgaver etc. fra lærerne og lærerne ser f.eks. raskt når elevene har skrevet noe nytt i bloggene sine. Lærerne kan i tillegg holde seg lettere oppdatert rent faglig gjennom å følge fagnettsider etc. Foresatte gis også en god mulighet til å følge med gjennom å abonnere på RSS fra skolen/lærerne. Men det er viktig å lære elevene hva RSS og RSS-lesere er og hvordan de brukes - med måte (som med det meste annet). Det kan bli for mye å følge med på ved å bruke RSS også - og da blir noe av vitsen borte. Derfor er det også viktig å lære elevene å bruke RSS-lesere på en strukturert og disiplinert måte også. Skal de dele inn etter fag? Eller tema? Med tanke på overføringsverdi og tverrfaglighet vil jeg holde en knapp på det siste - elevene må lære å se sammenhenger. På den annen side kan det i løpet av et skoleliv bli MANGE temaer/emner man er innom. En kombinasjon er kanskje å foretrekke. "Ja takk, begge deler" - Ole Brumm er ofte en venn i nøden.

Jeg ville nok ikke jobbet med RSS og informasjonsnav på småskolen, men jeg ser ingen grunn til ikke å ta dette i bruk på mellomtrinnet - det har jeg tenkt å gjøre i M3. Og jo eldre elevene blir, desto mer tror jeg de vil se nytten i å bruke dette verktøyet i skolearbeidet sitt.

Har nettopp lest bloggen til Eva 2.0. Hun skriver også om informasjonsnav eller PLE (Personal Learning Environment). Hun viser til denne videoen laget av en 7th grader!




                                         
Kilder:
Høgh, K. (2007): RSS - Rimelig Smart Skoleredskap [Online]. Tilgjengelig fra: http://design.emu.dk/artikler/0750-rimeligsmart.html 

Amandus-prisen 2010

7C ved Høybråten skole (der jeg jobber) kom til Amandus-finalen (tredje gangen vi er i finalen!). Flott jobb!

NRK P3tv » Amandus 2010 » Omkamp (Amandus 2010)

www.nrk.no

“Kort fortalt handler filmen om en gutt som ikke har det så greit på skolen. Han er litt utenfor, og noen av guttene i klassen mobber ham. En dag finner han ut at han skal begynne på MUDO. Dette endrer mye for gutten.

Google nettsted

I forbindelse med M2 laget gruppe 1 følgende Google nettsted: http://sites.google.com/site/thegoldenratiodkl/home 
I høst brukte vi Wikispaces. Jeg må nok innrømme at jeg foretrekker Google nettsted siden den har flere muligheter. Men en ting er sikkert, det lønner seg å starte med en standard mal - det gjør jobben mye lettere. Fint å kunne legge inn kalender dersom man f.eks. skal jobbe med et prosjekt over tid (jf. tidsfrister etc.). Enkelt å legge inn kommentarer, bilder, lage undersider osv. Det vi (jeg) imidlertid knota med var Voki. Prøvde alle embeded-kodene, men fikk ingen til å fungere slik jeg hadde håpet - så me juksa lite :-)

Bridge Construction

Vanligvis gjør jeg oppgavene vi får i riktig rekkefølge, men fristelsen ble for stor - jeg bare måtte prøve dette! Lego var min favorittleke da jeg vokste opp. Jeg er ganske misunnelig når tantebarn og stedatter får leke seg på Lego Robotsenteret på Norsk Teknisk Museum hver sommer - det ser veldig gøy ut! Ikke like moro å bygge digitalt, men helt ok. For meg hadde det nok gitt større utbytte å gjøre dette i virkeligheten, men det gikk da ganske bra i programmet også. Brobygging er "pensum" på 3.trinn på vår skole og jeg brukte erfaringene derfra og laget en enkel bro til pris 6.911,- (godt innenfor beløpsgrensen på 15.000,-). Den besto testen!

Forskning viser 7 (dataspill i skolen) sier at for å lykkes med dataspill i skolen er det nødvendig at:

1. Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
2. Spillene tilpasses elevsammensetning.
3. Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
4. Det må være gode læringsrammer.
5. Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg

Nå har jeg gjennomført punkt 1 - delvis i alle fall ;-) 

I dette spillet tror jeg det er en fordel at elevene samarbeider - det må en viss logisk tenkning til - noen elever er flinkere til det enn andre. Det krever fantasi og utforskertrang - som er andre elevers styrke osv. I forhold til punkt 3 om læringsformål er det nye temaet i fagplanen for naturfag nærliggende - teknologi og design. For 4.trinn gjelder at eleven skal kunne:

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
• gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Ingen problemer med å knytte dette spillet opp mot læringsmål i LK06 og selv om elevene bare går i 3.-4.trinn tror jeg de vil mestre programmet med litt veiledning/intro. Og det fører over til punkt 4 (læringsrammer). Gruppene bør ikke være for store når de får veiledning/intro i dette spillet. Det er, tror jeg, ganske ulikt andre spill elevene har vært borti før og det er viktig å ha alle med seg. De elevene som tar dette raskt bør få være mentorer for de andre. Og så det siste punktet: Dette spillet er så nært knyttet opp mot læringsmål i LK06 som det er mulig å komme - det er direkte relevant for å nå målene. Selv om elevene kanskje opplever det som en belønning (fordi det er et dataspill), er dette helt klart noe som er en flott læringsaktivitet i seg selv og som gir mer enn bare belønning. Spillet gjør læringsmålene mer realistiske spesielt med tanke på testen de må utføre til slutt - fungerte det? Eller kollapset broen? Min holdt! Og det er jeg glad for :-)

                                       

Kilde:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf 

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep 

Geotagging

Geotaggingen av "gamle" bilder gikk lettere enn jeg hadde trodd. Jeg valgte fire bilder fra sommerferien i Østerrike og Italia i fjor. En utrolig flott tur - fjerde gang vi drar til samme område. Siden jeg visste stedsnavnene gikk det greit å finne riktig plassering også - litt vanskeligere for de to bildene som er tatt oppi fjellet, men det bør stemme sånn nogenlunde. Uten satelittbildene hadde det imidlertid blitt veldig vanskelig. Bildene gjør at du lettere kjenner deg igjen! 

 

Dette er et av bildene jeg tagget. Bildet er fra den nye plassen i Val Gardena, Italia og viser fire av dyrene som venter på å få bli med i Noas Ark. Se alle bildene her: http://picasaweb.google.no/ellen0110hoy/Geotagg# 

Tønnesen: Generasjon.com

Det som først slo meg da jeg begynte å lese Tønnesens bok Generasjon.com var hvor utdatert denne boka allerede er når det gjelder tall osv. Mye har skjedd siden 2007. Dessuten savner jeg mer om ulike typer spill, ikke bare pc-spill. Barn og unge, etter min mening, skiller mellom PlayStation, Wii, Xbox osv. Men selv om deler av teksten oppleves som mer eller mindre foreldet så står det også mye interessant og spennende i boka.
Noe er spesielt interessant med tanke på min bakgrunn som logoped - språk opptar oss og dermed også mening. Tønnesen viser bl.a. til Rydin som sier at "i utgangspunkter antar vi at mottakerne går til teksten med en grunnleggende forventning om å finne mening, og at de selv aktivt er med på å skape mening i sitt møte med tekster". Det er som å høre Rommetveit selv igjen - og det er over 10 år siden jeg hørte en forelesning med ham på UiO. Kjekt med knagger man har fra før! Det som imidlertid er nytt i forhold til Rommetveit, er at påstanden om at brukerne også legger mening i sin praksis som mediebrukere og de fellesskapene mediebruken inngår i. I følge Tønnesen viser dette hvordan mediebruk fletter seg inn i hverdagslivets ritualer og former dagsrytmen. Hun sier også at medieaktiviteter kan splitte eller samle i familiefelleskapet og i jevnaldergrupper. Dette er interessant for dette ser vi jo eksempler på hele tiden. Hvem har ikke vært i et familieselskap hvor de unge har vært fysisk til stede, men ikke mer enn det?

Senere i kapittel 1 sier Tønnesen følgende: "Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det" (min understrekning). For dette er, etter min mening, et vesentlig poeng som vi ikke må glemme. Det er faktisk ikke alle barn og unge som er interesserte i ny teknologi, digitale verktøy, dataspill osv. Skal vi motivere dem til å bli interesserte? Eller holder det at de lærer det grunnleggende? Og hva er så det? Uten digitale ferdigheter og kunnskaper kommer de til å bli digitale analfabeter i dagens samfunn og kanskje den nye tapergruppen. Jeg mener at vi i alle fall bør forsøke å forhindre dette i størst mulig grad. Verden blir mer og mer digitalisert og globalisert - jeg ser ingen mulighet for at vi kan gå tilbake til det som en gang var. Da må vi langt tilbake. Jeg har holdt på med data siden 1982 og fikk min første "datamaskin" i 1984 (Commodore 64). Ingenting i veien med min motivasjon med andre ord  ;-) Og som Tønnesen sier i kapittel 3: "Mediefascinasjon ser ut til å være en sterk drivkraft når de unge tar mediene i bruk (...) Unge mediebruker mestrer det de er motivert for, og da kommer fascinasjonen inn som en viktig drivkraft". Tønnesen siterer også Hake som sier følgende: "Fascinasjonen inneholder elementer av spenning, lyst, pirring, en tiltrekning og en frastøting samtidig, men like fullt en nytelse". Er det noe rart at enkelte av oss bare ønsker mer - nyere og bedre(?).

Mange er nok kritiske til den digitaliseringen vi er vitner til (og en del av). Mange kvier seg f.eks. for å ta i bruk nettbank/handle på nettet fordi de føler at det ikke er trygt - og massemediene lager stadig hysterier rundt dette med artikler om ID-misbruk osv. Men som nevnt ovenfor så kan vi umulig stoppe (og enda mindre tilbakeføre) den utviklingen vi har hatt til nå (kanskje hadde det vært ønskelig med en litt lavere utviklingshastighet, men det ser ikke ut til at det ønsket skal gå i oppfyllelse ved det første). Det som imidlertid er positivt er det Tønnesen sier om at nyere forskning viser at mediebruk ikke er så passiviserende som mange har hevdet og trodd. Snarere viser det seg at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt som regel er aktive på andre områder også. "De som bruker mye tid på mediene, bruker også mer tid sammen med foreldrene, på sport og hobbyer og på plikter hjemme" (Rideout i Tønnesen). Det som kanskje skurrer litt i et lærerhjerte er at de bruker litt mindre tid på lekser - godt at jeg aldri har vært noen stor tilhenger av lekser ;-) Men altså, dette synes jeg er veldig positivt. De unge ser ut til å klare å få både i pose og sekk - eller gjør de egentlig det? Kan det ikke bli for mye? Etter min mening bør barn også lære å kjede seg - lære at man kan finne på ting selv uten teknisk hjelp så og si. Jeg tror ikke dagens unge har tid til å kjede seg noe større - selv om de ofte påstår at de gjør nettopp det. De går raskere lei - trur eg.

I kapittel 2 skriver Tønnesen noe som jeg mener hun har rett i (og som NextGenTel nå benytter i sin seneste reklamekampanje): "Barn og unge har en tendens til å regne alt som fantes før de selv ble aktive mediebrukere, som "gammelt" og selvfølgelig. For dem er det nye det som er blitt introdusert i den tiden de selv kan huske" - og de husker ofte ikke så veldig langt tilbake i tid (jf. NextGenTels reklame).

For noen år siden lånte søsteren min (som også er lærer) den gamle sveivegrammofonen min for å spille noen gamle sanger for 2.klassen sin - det som forundret dem mest var at man kunne snu platene og spille på begge sider!

Vil du lese mer om Tønnesens bok: Generasjon.com, kan du lese hva Kjell A. skriver i sin blogg.
                                                 
Kilder:
Tønnsesen, E.S.(2007): Generasjon.com - mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

NextGenTel: Med på det mest 3/3 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=FFPnTnBjRHE&feature=related [Lastet ned 19.03.10]

Sammensatte tekster

På vår skole er det tradisjon med bokuke hver vinter. I år var temaet historiske personer og hendelser. Uka innledes med innmarsj og høytidelig åpning. Hvert trinn hadde fått et tema som de skulle synliggjøre ved innmarsjen, f.eks. skulle 1.trinn være indianere, 4.trinn vikinger, 5.trinn romere osv. 6.trinn valgte svartedauen og i forberedelsene før bokuka laget en av elevene mine på dette trinnet en glogg om svartedauen ved hjelp av Glogster EDU (og litt hjelp og veiledning fra meg). Og den passer jo fint inn i Fagplanen i samfunnsfag som bl.a. sier at "eleven skal kunne gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden" (historie, 7.trinn)

Gloggen ble vist for hele trinnet på SmartBoard og eleven fikk mye skryt. Likevel tror jeg ikke lærerne ser hvilke muligheter som ligger i denne applikasjonen for å nå ulike læringsmål i ulike fag. Skal elevene våre tilegne seg digitale ferdigheter slik det står i K06, må vi ta oss tid til å finne ut og sette oss inn i noen av de mange programmene og applikasjonene som er tilgjengelig. Det er ikke bare elevene som skal lære. Vi er ikke ferdig utlært selv om vi har fullført allmennlærerutdanningen eller lignende. Vi må fortsette å utvikle oss og tilegne oss ny kunnskap og nye ferdigheter og kompetanse som kan komme elevene våre til gode. Og det er jo nettopp det vi gjør vi som tar DKL. Her lærer vi om en del av de mulighetene som finnes, og ikke minst lærer vi å se disse i forhold til teori og K06.

Jeg har også prøvd meg på Comic Life som gjør det ekstra morsomt å leke med bilder. Jeg har ikke laget noe avanserte greier. Nå ville jeg først og fremst finne ut av mulighetene uten å bruke for mye tid. Jeg har bl.a. et par elever i 1.klasse som sliter litt med å lære seg fargene på engelsk. Og det var dem jeg tenkte på da jeg satte sammen disse bildene som Darrel Birkett har tatt:


Fikk litt scrap booking-følelse da jeg holdt på med dette. Kjempeartig - og ikke vanskelig i det hele tatt. Tror elevene fikser et program som dette lett som bare det.

Mindomo

Stedatteren min gruet seg til naturfagprøven hun skulle ha rett før vinterferien. Hun syntes det var vanskelig å få oversikt over pensumet. Jeg viste henne hva jeg hadde gjort i Mindomo og hun gikk straks i gang med å lage et eget! Tidligere har hun tatt i bruk glosetreneren vi jobbet med i Excel i høst. Den har andre hatt suksess med også. Morsomt når man ser og opplever at det vi lærer her motiverer og inspirerer barna/elevene våre til innsats i skolearbeidet :-)

Kommentarer til medstudenters blogger

Det er alltid spennende og interessant å lese hva mine medstudenter tenker og mener om leksjonene og øvingsoppgavene vi får. Noen ganger blir det kommentarer av slikt:

Anders har laget et veldig fint og praktisk tankekart og det har jeg fortalt ham her.

Marianne har bl.a. skrevet om Twitter og sosial web i sin blogg, og de måtte jeg selvsagt kommentere :-)

Anna skrev bl.a. om skremmende ting på Nettby som jeg har kommentert.

Og Anne E laget en så fin film i Xtranormal at den bare måtte kommenteres.

Tenkeverktøy

Da var semesterets første mappeoppgave (sosial web) levert og jeg kan ta fatt på de to neste leksjonene som jeg har latt ligge til nå. Så i dag har jeg jobbet litt med tenkeverktøy. Jeg har prøvd tankekart før - uten hell. Dvs. de få gangene jeg har prøvd, har jeg lagd tankekart på papir. Nå prøvde jeg Mindomo! Det passet meg mye bedre - flytte rundt, endre, legge til lenker og notater... Jepp, det blir nok ikke siste gang jeg bruker dette. Og jeg kommer helt sikkert til å bruke det sammen med elevene mine :-)

Om tre uker skal jeg holde ikke mindre enn 12 innlegg over fire dager om emnet NY START. Dette er et intensivt lese- og skriveprogram for elever som følger TIEY eller Tidlig Innsats Early Years. Tankekartet viser hovedpunktene som jeg må ha med i innlegget. Første bilde viser hvordan tankekartet så ut etter første forsøk. Bilde to viser hvordan det ser ut nå etter at jeg har satt meg bedre inn i programmet.

http://www.mindomo.com/view.htm?m=3a353f4aaae54b1daaf78ad098256035 

Wiki om nettsamfunn

Skype og Wikispaces er to nyttige verktøy når man driver med langdistanse gruppearbeid. Vi i gruppe 1 brukte begge deler i høst også, og nå har vi altså brukt det igjen i forbindelse med oppgaven om nettsamfunn. Vi valgte å se nærmere på nettsamfunnene Facebook, Origo og Twitter. Du kan lese mer om disse på NettsamfunnWhatAreTheyGoodFor

Sosial Web

Sosial Web, nettsamfunn, Web 2.0... mange nye ord og begreper som det er viktig for oss lærere å sette oss inn og prøve å forstå muligheter og konsekvenser av. For å begynne med det siste, Web 2.0. Web'en er ikke ny i seg selv (web'en/nettet utvikles hele tiden), 2.0 viser til at bruken av nettet er endret. Tidligere var vi vanlig "dødelige" konsumenter på Internett - vi googlet etter informasjon, leste nettaviser osv. Med utviklingen av spesielt wikiteknologien, er vi ikke lenger bare konsumenter - vi er blitt produsenter også. Vi kan f.eks. bidra på lik linje med alle andre i utviklingen av nettleksikonet Wikipedia. I tillegg har mange sluttet å skrive om egne tanker, drømmer og meninger i låste dagbøker, nå blogger de dette på nettet slik at alle kan lese - og kommentere.

Nettet er blitt en sosial møteplass hvor vi møter og kommuniserer med både kjente og ukjente. Dette påvirker også skoledagen vår, på godt og vondt. Senest denne uka måtte jeg greie opp en krangel mellom to elever for noe som hadde skjedd i fritiden. De er begge medlemmer i Habbo (selv om ingen av dem er gamle nok, 12 års grense). Nettstedet er i utgangspunktet gratis, men man kan også kjøpe Habbo mynter ved å bruke kredittkort og sms). Og krangelen dreide seg om penger (kjøp av møbler). Følger ikke foreldrene med på hva barna deres gjør på Internett og hva de bruker mobilen sin til? Skremmende!

Jeg har spurt flere barn og unge om de er med i noen nettsamfunn eller lignende. Min elevgruppe (barneskolen) bruker for det meste MSN, noen av de eldre elevene er også med i Facebook. Selv er jeg med i flere nettsamfunn bl.a. følgende tre:

Facebook: Jeg har vært med i dette nettsamfunnet et par års tid, men havner nok i brukergruppene followers og faithfuls - jeg følger med på hva vennene mine gjør og har tatt opp kontakten med gamle kjente spesielt fra gymnastiden og tiden som utvekslingsstudent i USA. Jeg jobber i barneskolen og siden det er 13 års grense for å melde seg inn i FB så er det uaktuelt å bruke dette nettsamfunnet i forbindelse med undervisning. Dessuten er FB noe jeg har meldt meg inn i som privatperson og jeg ønsker ikke å blande det med jobben min (riktignok har jeg noen kolleger som venner, men det er bevisste valg jeg har gjort). FB kan stjele mye tid, spesielt dersom man lar seg lokke med i ulike spill som FarmVille osv. Jeg var også hekta en god stund, men med studier og full jobb må man prioritere - det har vært lett å velge bort denne delen av FB. Antakelig sitter det flere rundt om i Norge og USA og lurer på hvor det er blitt av meg.

d&b - del det har, bruk det du får: Dette nettsamfunnet har jeg nettopp meldt meg inn i. Jeg har ikke rukket å dele noe med de andre ennå, men jeg har hatt god nytte av ting andre har delt med seg. Jeg har meldt meg inn i flere grupper som jeg syntes hørtes interessante ut eller som er direkte knyttet til jobben min som spesialpedagog. Skulle jeg opprettet en gruppe selv måtte det blitt om bruk av PAS-symboler, men dette må jeg avklare med Bredtvet Kompetansesenter først - og det kommer jeg til å gjøre. d&b kan bli det stedet vi som bruker PAS har savnet. I dag må vi lage alt materiale selv og det er tidkrevende. På nettsiden til d&b sier de at de er...

Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. (...) Sammen er vi smartere! (d&b. 2010).

Dette nettsamfunnet er med andre ord ikke ment for elever, det er et sted vi som lærere kan møtes og utveksle erfaringer, tips og undervisningsopplegg - et nettsamfunn jeg virkelig ser frem til å bli en del av!

Origo: Oppdraget vi fikk på DKL-studiet var å melde oss inn i tre ulike nettsamfunn. Jeg vurderte flere før valget falt på Origo etter tips fra Guri - takk! Jeg var på jakt etter et nettsamfunn jeg kan bruke sammen med elevene og dette nettsamfunnet tiltalte meg i motsetning til f.eks. Nettby som ser ut som sexannonsene som sto i Dagbladet tidligere (selv om dette er knyttet til VG og ikke Dagbladet). Dessuten advarer politiet mot dette nettsamfunnet da det er blitt en arena for voksne som ønsker å foregripe seg mot barn (NA24, 21.12.09). Nettby er med andre ord et nettsamfunn vi må advare elevene våre mot, ikke oppfordre dem til å bli medlemmer av! Origo derimot gir inntrykk av å være et seriøst nettsted spesielt knyttet til lokalsamfunnene i Norge - et utmerket utgangspunkt for f.eks. samfunnsfag. Jeg har ikke funnet noe krav i forhold til aldersgrense på Origo, men ser f.eks. at 6. og 7.klasse ved Engesvea Skole har brukt nettstedet til sin klasseavis (Engesveas Informasjon, 2009).

Det er ikke bare positive ting nettet blir brukt til - dessverre! Digital mobbing er et stadig voksende problem. Kenneth tar opp mobbing på forumLARVIK i sin blogg på Origo (Kenneth,  17.01.10) - dette og lignende innlegg som man kan finne på nettet egner seg som utgangspunkt for diskusjoner om emnet i skolen.