Fire veier til kvalitet - informasjonssøking

Nå har jeg lest Høiviks artikkel: Fire veier til kvalitet - informasjonssøking og kvalitetssikring i  en digital skole. Det var både spennende, interessant og skremmende lesing - og den trigget gamle minner om en utdanning det aldri ble noe av.

Artikkelen var spennende og interessant fordi den får deg til å tenke - er vi på rett vei og jobber vi riktig når vi ønsker at elevene skal lære riktig informasjonssøking og kildekritikk. I følge Høivik forlanger vi for mye av elevene (og Bachlor-studentene!). Dette er for avansert og krever domenespesifikk kompetanse mener han. Men hvem har slik kompetanse på alle de områdene vi berører innen skolen? Vi trenger kanskje som Høivik sier en kvalitetssikret arena som er et samarbeid mellom pedagoger, bibliotekarer, forskere og andre. Det tror jeg blir vanskelig siden de fleste har mer enn nok med sitt.

Og det er her de gamle minnene kommer inn. Da jeg gikk siste året på gymnaset ('84) hadde jeg planer om å bli bibliotekar. En venninne av meg hadde begynt på studiet året før og fortalte hvor negative de ansatte ved Høgskolen var - de hadde mistet troen på bibliotekarens fremtid pga. Internett og mulighetene som lå her. Så jeg valgte økonomi og jobbet 10 år i bank før jeg ble logoped/spesialpedagog og allmennlærer (men det er en helt annen historie). Nå gikk det jo bra for bibliotekarene - de begynte bl.a. å spesialisere seg og jobbe i bedrifter ol. Venninnen min jobber fremdeles som bibliotekar i Sandefjord og stortrives med det (jeg angrer heller ikke på mine valg). På meg virker det som Høivik igjen tenker negativt om bibliotekarenes rolle og fremtid og han mener de mister status pga. kort utdanning. Så gjør noe med det da vel!

Høivik lister opp fire veier elevene kan gå når de skal innhente informasjon:

1.    Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egen hånd

2.    Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)

3.    Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena

4.    Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek – om nødvendig med personlig veiledning

Under den første veien (Selvstendig søking og kildekritikk) sier Høivik bl.a. følgende: Opp­læring i informasjonssøking og kildekritikk i sin alminnelighet kan være av en viss verdi for biblio­tekarer, men er lite anvendelig for flertallet av brukere. Her sier han at bibliotekarer er bedre kvalifisert enn andre til informasjonssøking og kildekritikk - ja, det er jo jobben deres. Men det betyr ikke at vi andre også (til en viss grad i alle fall) kan og BØR lære oss dette også. Vi har ikke alltid en bibliotekar til rådighet selv om vi skulle Biblioteksvar aldri så mye. Vi må lære det grunnleggende alle sammen - ellers kan det gå riktig galt. Å vite litt om hvordan man søker på best mulig måte, vurder det man finner (jf. kildekritikk) og så anvender dette er, som det står i K06, grunnleggende ferdigheter - ferdigheter som ikke er forbeholdt landet bibliotekarer. Men jeg mener ikke å rakke ned på bibliotekarene - de gjør en utmerket jobb og de gjør hverdagen vår enklere når vi er flinke og samarbeider. Vi er eksperter på hver våre områder, men sammen kan vi mer enn hver for oss - det må vi ikke glemme, men utnytte til fulle.

Eva 2.0 peker også på behovet for at elevene lærer informasjonssøk, kildekritikk m.m. I bloggen sin skriver hun følgende: 

"Utover de innledende hovedpunkter er det også noen andre punkter jeg finner interessante [Hun viser til OECD-rapporten: Are the new millennium learners making the grade? og  Øystein Johannessens blogg om samme rapport]. Det gjelder bl.a at man peker på at i forhold til standarder (jeg leser dette som læreplaner) må man inkludere de ferdigheter og den kompetanse som kan hjelpe elevene med å bli ansvarlige brukere av teknologien og som gjør at de kan utvikle sin digitale kompetanse – en kompetanse de har behov for i dagens digitaliserte samfunn (dette er for så vidt gammelt nytt) og de peker også på at dette gjelder særlig når det gjelder hvordan man håndterer kunnskap….dette siste er viktig – jeg leser dette som vektlegging av informasjonssøk, kildekritikk, refleksjon og (digital) organisering. Nettopp de ferdighetene jeg mener elevene må lære på skolen i dag – de lærer nemlig ikke mye av dette hjemme (i alle fall ikke i de fleste hjem)".

Eva 2.0 er en blogg det er verdt å følge med på! Mange kloke ord, innspill og konkrete undervisningstips.
                                                              
Kilde:
Eva 2.0 (06.04.10): OECD-rapport: Are the millennium learners making the grade? Tilgjengelig fra: http://evabra.wordpress.com/ 


Høivik, T. (2008): Fire veier til kvalitet - informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. I Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1, 2008 s.35-45 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf 

TPO - TilPassa Opplæring

Som jeg sikkert har nevnt tidligere, begynte jeg med data i 1982. Og jeg har fortsatt å bruke det - både privat og i jobbsammenheng. Da jeg tok spes.ped. for en del år siden var det mye snakk om tilpassa opplæring (TPO) som et overbegrep som dekket både ordinær undervisning og spesialundervisning - all undervisning skal være tilpassa den enkelte elev. Ingen enkel sak med 30 unike individer i en klasse! For to år siden ble skolen jeg jobber på baseskole med plass til 84-90 elever pr base. Vi jobber etter programmet Tidlig Innsats Early Years (TIEY) (1.-4.trinn) (mellomtrinnet begynner til høsten, men der har ikke programmet fått noe navn ennå). Felles er bruken av stasjoner og nivågrupper hvor alle elevene får oppgaver og lesestoff tilpasset den enkelte gruppe på 4-5 elever. En av stasjonene er en PC-stasjon. Oppgavene de skal jobbe med ligger på Fronter. Pr. i dag jobber elevene med de samme oppgavene (Multi etc.), men også her er det mulig å tilpasse bedre ved å lage ulike "knapper" for den enkelte gruppe som de kjenner igjen (vi bruker f.eks. dyr, farger, geometriske former etc. for å skille). I hovedsak er det forlagenes nettsider som blir brukt, så her er det rom for store forbedringer. Men mye avhenger av lærernes kompetanse og interesse før andre programmer slik som de vi har jobbet med her i DKL blir tatt i bruk. Jeg ser her klart at det er en utfordring å gjennomføre et undervisningsopplegg med mange elever (selv om vi har det datatekniske på plass med god tilgang på stasjonære og bærbare PC-er, tynne klienter, SmartBoards, projektorer, skrivere og nettilgang). Jammen glad jeg jobber som spesialpedagog og bare har 1-3 elever av gangen!

Mine elever har fått muligheten til å prøve flere av programmene som vi har jobbe med i DKL. I utgangspunktet er det det faglige som ligger bak bruken av data - at elevene skal lære noe (f.eks. om husdyr, svartedauden osv.). Men i tillegg ønsker jeg at ALLE elevene mine lære å bruke digitale verktøy (PC med ulike programmer og digitalt kamera). Jeg har opplevd flere ganger at "mine" spes.ped. elever har vært assistenter for lærerne når de andre elevene skal lære å bruke f.eks. PowerPoint. Utrolig morsomt å se hvordan "mine" elever får økt anseelse blant de andre elevene - de kan noe som gir status - en sjelden opplevelse. De har også vist lærere hvordan de skal bruke PowerPoint eller lage tabeller i Word - og selvsagt fått mye skryt for dette. Man ser nærmest hvordan de vokser der de står litt småflaue. Det samme skjedde da eleven min som laget Glogsteren om Svartedauden viste denne fram.

I forbindelse med TIEY har jeg en bit som kalles Ny Start - et intensivt lese- og skriveprogram for de svakeste leserne på 2.trinn (de som ikke har IOP i norsk). Fire elever får 20 min. intensiv trening fire dager i uka: 5min lese kjent tekst, 5min. lese ukjent tekst (som blir den kjente teksten neste dag), 5min. jobbe på setningsnivå og 5min. på ordnivå. I forbindelse med jobbing på setningsnivå bruker jeg programmet Les og skriv med Petter Delfin. Elevene får både lese- og skrivetrening, men ikke minst blir de kjent med tastaturet og bokstavenes plassering - de må bruke begge hender.

Er ikke dette eksempler på merverdi så vet ikke jeg :-)