TPO - TilPassa Opplæring 2

Jeg mottok tidsskriftet Spesialpedagogikk nr 3, 2010 her om dagen. En av artiklene denne gangen handlet om nettopp tilpassa opplæring (TPO) og hvordan lærerstudenter opplever dette når de er ute i praksis. Mye interessant lesing, men egentlig ikke så mye nytt - mest bekreftelser på det vi ser og erfarer selv i skolen. Innledningsvis sier Solstad (som har skrevet artikkelen) "at tilpasning i hovedsak skjer gjennom ulik vanskegrad på oppgaver, mens studentene i mindre grad får erfaring med andre måter å møte elevenes ulike forutsetninger på". Hun sier også at studentene erfarte at det var et sterkt fokus på elever med spesielle behov - de skoleflinke kom i skyggen og fikk ikke den tilpassa opplæringa de har krav på. Solstad påpeker videre at "å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger har vært sentralt i norsk skole siden 1930-tallet" (jf. Normalplanen av 1939, N39 hvor det fremgår at tilpasset opplæring og kjennskap til elevens forståelse/forutsetninger og livs- og tankeverden er nødvendig for at den enkelte skal få best mulig utnytte av opplæringen han/hun får). Og det er jo noe å tenke på - har vi egentlig kommet så langt? Har vi tilpassa opplæring for alle i norsk skole i dag? Er det overhode mulig å nå en slik målsetting? I N39 fremhevet man reformpedagogikken med fokus på elevaktivitet og fleksibilitet - elevene skulle få jobbe på sitt nivå og ut fra sine interesser innenfor en felles tematisk ramme. Jeg ser mange likehetstrekk med dette og den måten vi jobber på i småskolen hos oss med TIEY som jeg har nevnt i en tidligere blogg.

"Elevene møter [...] skolen med ulike evner og sosiokulturelle forutsetninger. De lærer med ulik hastighet, de har ulike læringsstiler, ulik motivasjon og ulike interesser og preferanser" sier Solstad og hun mener videre at et likeverdig skoletilbud bare kan oppnås gjennom ulikhet i behandlig - altså gjennom tilpassa opplæring for alle. I norsk skole er tilpassa opplæring et overordnet prinsipp, et virkemiddel for læring for alle elever.

I St.meld. nr. 30 (2003-04) står det f.eks.: "Vi skal strekke oss etter idealet om å gi alle elever tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like". Og videre står det: "Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring".

I Læreplanens generelle del står det følgende om tilpassa opplæring: "Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg".

Solstads studenter opplevde tilpassa opplæring i praksis mest som at elevene fikk ulik vanskegrad på oppgaver og ulik mengde oppgaver. Videre opplevde de at undervisningen var lærebokstyrt og tradisjonell (og det er vel kanskje ensbetydende med kjedelig i mange elevers øyne. Helklasseundervisning var den dominerende undervisningsformen, og den ble etterfulgt av oppgaveløsning og individuell veiledning. Man får neppe med seg alle elever i helklasseundervisning - man legger seg gjerne i midten. De svakeste faller av fordi de ikke forstår hva det handler om, de sterkeste kjeder vettet av seg. Begge deler kan skape uønsket uro. Solstads studenter opplevde Storyline  og stasjonsundervisning som en god metode for tilpassa opplæring hvor alle elevene fikk utfordringer, lærte å forske og jobbe selvstendig og i gruppe.

En av Solstads studenter skriver i sin tilbakemelding etter praksis at "de sterke elevene har kommet i skyggen fordi lærerne fokuserer på hvordan de på best mulig måte skal tilrettelegge slik at de "vanskelige" elevene ikke blir vanskeligere og forstyrrer mer enn nødvendig". Det er trist å høre at noen få elevers atferdsvansker skal sette premisser for hva slags type undervisning man kan ha. Og da er vi tilbake på disiplinen i skolen - hvordan skal vi få den bedre? Og hvordan skal vi klare å tilpasse opplæringa til alle slik at de opplever mestring?


                                         
Kilder:
- Solstad, A.G. (2010): Tilpasset opplæring - hvordan og for hvem? Erfaringer fra allmennlærerstudenters praksis. I Spesialpedagogikk nr. 3, 2010.


- St.meld. nr. 30 - Kultur for læring [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433


- Læreplanens generelle del [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/