Det som først slo meg da jeg begynte å lese Tønnesens bok Generasjon.com var hvor utdatert denne boka allerede er når det gjelder tall osv. Mye har skjedd siden 2007. Dessuten savner jeg mer om ulike typer spill, ikke bare pc-spill. Barn og unge, etter min mening, skiller mellom PlayStation, Wii, Xbox osv. Men selv om deler av teksten oppleves som mer eller mindre foreldet så står det også mye interessant og spennende i boka.
Noe er spesielt interessant med tanke på min bakgrunn som logoped - språk opptar oss og dermed også mening. Tønnesen viser bl.a. til Rydin som sier at "i utgangspunkter antar vi at mottakerne går til teksten med en grunnleggende forventning om å finne mening, og at de selv aktivt er med på å skape mening i sitt møte med tekster". Det er som å høre Rommetveit selv igjen - og det er over 10 år siden jeg hørte en forelesning med ham på UiO. Kjekt med knagger man har fra før! Det som imidlertid er nytt i forhold til Rommetveit, er at påstanden om at brukerne også legger mening i sin praksis som mediebrukere og de fellesskapene mediebruken inngår i. I følge Tønnesen viser dette hvordan mediebruk fletter seg inn i hverdagslivets ritualer og former dagsrytmen. Hun sier også at medieaktiviteter kan splitte eller samle i familiefelleskapet og i jevnaldergrupper. Dette er interessant for dette ser vi jo eksempler på hele tiden. Hvem har ikke vært i et familieselskap hvor de unge har vært fysisk til stede, men ikke mer enn det?
Senere i kapittel 1 sier Tønnesen følgende: "Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det" (min understrekning). For dette er, etter min mening, et vesentlig poeng som vi ikke må glemme. Det er faktisk ikke alle barn og unge som er interesserte i ny teknologi, digitale verktøy, dataspill osv. Skal vi motivere dem til å bli interesserte? Eller holder det at de lærer det grunnleggende? Og hva er så det? Uten digitale ferdigheter og kunnskaper kommer de til å bli digitale analfabeter i dagens samfunn og kanskje den nye tapergruppen. Jeg mener at vi i alle fall bør forsøke å forhindre dette i størst mulig grad. Verden blir mer og mer digitalisert og globalisert - jeg ser ingen mulighet for at vi kan gå tilbake til det som en gang var. Da må vi langt tilbake. Jeg har holdt på med data siden 1982 og fikk min første "datamaskin" i 1984 (Commodore 64). Ingenting i veien med min motivasjon med andre ord ;-) Og som Tønnesen sier i kapittel 3: "Mediefascinasjon ser ut til å være en sterk drivkraft når de unge tar mediene i bruk (...) Unge mediebruker mestrer det de er motivert for, og da kommer fascinasjonen inn som en viktig drivkraft". Tønnesen siterer også Hake som sier følgende: "Fascinasjonen inneholder elementer av spenning, lyst, pirring, en tiltrekning og en frastøting samtidig, men like fullt en nytelse". Er det noe rart at enkelte av oss bare ønsker mer - nyere og bedre(?).
Mange er nok kritiske til den digitaliseringen vi er vitner til (og en del av). Mange kvier seg f.eks. for å ta i bruk nettbank/handle på nettet fordi de føler at det ikke er trygt - og massemediene lager stadig hysterier rundt dette med artikler om ID-misbruk osv. Men som nevnt ovenfor så kan vi umulig stoppe (og enda mindre tilbakeføre) den utviklingen vi har hatt til nå (kanskje hadde det vært ønskelig med en litt lavere utviklingshastighet, men det ser ikke ut til at det ønsket skal gå i oppfyllelse ved det første). Det som imidlertid er positivt er det Tønnesen sier om at nyere forskning viser at mediebruk ikke er så passiviserende som mange har hevdet og trodd. Snarere viser det seg at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt som regel er aktive på andre områder også. "De som bruker mye tid på mediene, bruker også mer tid sammen med foreldrene, på sport og hobbyer og på plikter hjemme" (Rideout i Tønnesen). Det som kanskje skurrer litt i et lærerhjerte er at de bruker litt mindre tid på lekser - godt at jeg aldri har vært noen stor tilhenger av lekser ;-) Men altså, dette synes jeg er veldig positivt. De unge ser ut til å klare å få både i pose og sekk - eller gjør de egentlig det? Kan det ikke bli for mye? Etter min mening bør barn også lære å kjede seg - lære at man kan finne på ting selv uten teknisk hjelp så og si. Jeg tror ikke dagens unge har tid til å kjede seg noe større - selv om de ofte påstår at de gjør nettopp det. De går raskere lei - trur eg.
I kapittel 2 skriver Tønnesen noe som jeg mener hun har rett i (og som NextGenTel nå benytter i sin seneste reklamekampanje): "Barn og unge har en tendens til å regne alt som fantes før de selv ble aktive mediebrukere, som "gammelt" og selvfølgelig. For dem er det nye det som er blitt introdusert i den tiden de selv kan huske" - og de husker ofte ikke så veldig langt tilbake i tid (jf. NextGenTels reklame).
For noen år siden lånte søsteren min (som også er lærer) den gamle sveivegrammofonen min for å spille noen gamle sanger for 2.klassen sin - det som forundret dem mest var at man kunne snu platene og spille på begge sider!
Vil du lese mer om Tønnesens bok: Generasjon.com, kan du lese hva Kjell A. skriver i sin blogg.
Kilder:
Tønnsesen, E.S.(2007): Generasjon.com - mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
NextGenTel: Med på det mest 3/3 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=FFPnTnBjRHE&feature=related [Lastet ned 19.03.10]
for 14 år siden
