Tekst

Da har jeg vært igjennom alle målene i alle emnene, og det jeg står igjen med er emnet Tekst. Mest sannsynlig fordi dette er et stort og omfattende emne og som jeg er spesielt interessert i (ved siden av emnene bilde, regneark og hensyn). Digital platform blir litt for teknisk for å være interessant nok for meg. Jeg har ingen problemer med å orientere meg rundt på en PC og jeg kan en del av det tekniske også. Jeg har f.eks. ingen problemer med å sette opp en nye PC, installere programmer ol. Jeg kan patche/koble m.m. Men det er de mer matnyttige prorammene jeg er mest interessert i. Lyd synes jeg er vanskelig siden jeg ser på meg selv som en musikalsk analfabet. Jeg kan svært lite om den tekniske biten i musikk/lyd. Lydfila vi måtte lage gikk ikke så aller verst om jeg må si det selv - veiledningen til Lars Carlsson, Multimediabyrån var glimrende!

Men tilbake til tekst og tekstbegrepet...

Wikipedia sier følgende om tekst: En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling. Tekst betegner da både innholdet og selve skriftet, altså det skrevne. Dette tilsvarer den vanlige oppfattelsen av hva en tekst er. SNL sier noe av det samme: tekst, trykte eller skrevne ord, setninger, avsnitt som er føyd sammen til en helhet (redegjørelse, brev, fortelling, skildring, roman, novelle, skuespill, dikt o.a.)... God gammeldags stilskriving hører hjemme i denne definisjonen, og det er denne definisjonen de foresatte er kjent med fra egen skolegang.

Men dagens elever og vi på dette studiumet (DKL1) må forholde oss til et annet tekstbegrep. SNL sier også noe om dette: I (skole)undervisningen er tekstbegrepet utvidet til å omfatte billedstoff, film, lydopptak o.a. når de brukes som læremidler med samme funksjon som skrevne tekster. De kalles sammensatte tekster og muntlige tekster. En reklameannonse med tekst og bilde(r) er en sammensatt tekst.

Det er ulike digitale verktøy som har gjort det mulig å snakke om et utvidet tekstbegrep. Elevene skal lære å bruke digitale verktøy slik at de i løpet av skoleløpet oppnår digital kompetanse. Det som ofte skjer i skolen er at bruk av digitale verktøy / IKT behandles som et eget fag i skolen - det integreres ikke i de ulike fagene slik K06 sier. Og det er dumt! Slik splitting medfører økt tidbruk og er det noe vi lærere ofte klager på så er det mangel på tid. For et par år siden var jeg med på å presentere programmet PowerPoint for 4.trinn på vår skole. Dette skjedde ikke som noe ved siden av undervisningen, men som en integrert del av engelskfaget. Elevene lærte programmets finurligheter i forbindelse med at de skulle lage en presentasjon som tok for seg dyrene i Australia - to fluer i en smekk! Det er med andre ord mulig og elevene trengte ikke mye veiledning før de var i gang på egenhånd med både tekst og bilder.

I A-magasinet denne uken kunne vi lese om Mediemakt fra jenterommet. Vi møter bl.a. Voe (14) som er Norges mest populære blogger. Fordi hun er blitt hekta på blogg har hun bl.a. lært seg video- og bilderedigering og skriveferidghetene hennes er blitt bedre, hun har fått bedre selvtillit og god kunnskap om hvordan man kommuniserer på Internett står det i artikkelen (T. Egedius, A-magasinet nr.47 2009). Mye kan sies om blogging og det som skrives der, men dagens unge blogger, twitter, chatter, "feiser", sms-er m.m. Og det må vi i skolen forholde oss til. Elevene vår har tekst- og skriveferdigheter og det må vi utnytte. Vi kan ikke holde elevene tilbake for å holde på gamle skoletradisjoner. Elevene skal fungere i dagens samfunn og de må forholde seg til det som skjer der - der skrives det ikke gamledagse stiler ;-)

Her er noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste tekstleksjonen, men som jeg glemte at jeg egentlig kunne skrevet her:

Jeg tror at mange har sperrer i forhold til data fordi de ser på det som noe teknisk – og det er vanskelig det. De har hørt at noen en gang trykket på en knapp og så forsvant alt for godt. De er redde for å oppleve det samme. De er låst allerede før de begynner – de møter datamaskiner og lignende med feil innstilling og negative holdninger – dette klarer jeg ikke / dette får jeg ikke til / jeg er ikke smart nok / jeg er ingen nerd. Selv de som får utlevert detaljerte oppskrifter får problemer. De blir så opphengt i oppskriften at de ikke tenker / reflekterer over hva de gjør og er ikke konsentrerte nok til å få med seg den biten og prøve å se. Jeg tror for eksempel de som er logisk anlagt, som liker puslespill, liker å se mønstre har en fordel fremfor andre. De ser at her er det snakk om logikk. Maskinen svarer det samme når du gjør det samme.

Er det teknologien som ligg i vegen for oss i skulen også? Ja! Det er overvekt av kvinner i skolen, de er ofte språklig sterke. Men få liker matematikk og teknologi – det er guttas område. Selvsagt finnes det unntak, men disse ”damene” har sjelden tekniske problemer heller. De takler pc-en og andre tekniske duppe-ditter. De andre vil ha så lite med digitale medier å gjøre som mulig og overlater slikt til de som liker det. Dermed kommer vi inn i en negativ sirkel. Det blir for få på hver skole som liker data – elevene får ikke tilfredsstillende digitale ferdigheter / kompetanse fordi de ikke får bruke de digitale mediene skolen faktisk har til rådighet. Mange lærere prøver, men det blir sjelden lenger enn til noen pedagogiske programmer, forlagenes nettsider eller Word. Kanskje også PowerPoint, men da strekker de seg langt og det er gjerne elevene som lærer hverandre. Heldigvis viser dette studiet at mange "damer" er i ferd med å ta ansvar og gjør noe for å øke sine digitale ferdigheter og kompetanse! Flott! Dette liker jeg :-)

Er det forskjell i omgrepa bruke og integrere? Ja, til en viss grad. Man kan bruke data uten at det er en del av et fag som for eksempel norsk eller matematikk. Da jobber man med tekniske ferdigheter uten tanke på faglige mål som står i LK06. Når de digitale mediene er integrert benyttes de på samme måte som andre verktøy, for eksempel blyant og papir. Da er de et arbeidsredskap for å nå mål i ulike fag – ikke en separert greie.Lærerne må begynne å la elevene slippe til med å ta i bruk digitale medier. De er så opptatt av at det skal trenes stavskrift osv. Men forskning viser at gi elevene et tastatur først, så skriver de penere for hånd etterpå (Trageton). Lærerne må bestemme seg for hvor fokus skal være. Skal det være å skrive en fortelling eller er det viktig at elevene skriver for hånd. Det er mye enklere for eleven å rette opp skrivefeil, legge til og trekke fra i teksten når han/hun skriver på data. Da kan de virkelig konsentrere seg om fortellingen og ikke miste motivasjonen fordi de må viske ut og sidene blir stygge.

Dataansvarlig vs Pedagogisk IKT-veileder

Er i gang med å sjekke at alt er på plass før 23.november når vi skal levere første del av "eksamen". Bl.a. leser jeg igjennom målene i de ulike leksjonene og kom over dette målet i leksjonen for Digital plattform:

Reflekter over rollen(e) dataansvarlig og pedagogisk IKT-veileder.

Jeg mener at dette dreier seg om to ulike jobber. Riktignok kan en og samme person i skolen ha disse to jobbene, men da bør vedkommende neppe har annen jobb i tillegg. Dessverre er det ofte slik, bl.a. på den skolen jeg jobber. Dvs. vi har en IKT-ansvarlig (dataansvarlig) - en som har ansvar for drift og alt det tekniske på skolen (f.eks. serverne, hardware, tanking, bestilling av ny hardware, reparasjon osv.). Det er dette det står om i stillingsbeskrivelsen hennes. Jeg på min side har ansvaret for skolens hjemmeside (webredaktør) samt Fronter. Vi mangler en person som har fått ansvaret som pedagogisk IKT-veileder. Vedkommende er dypt savnet! Hver dag - flere ganger om dagen!

Har lærerne problemer med en skriver, SmartBoarden eller en PC, så skal de kontakte IKT-ansvarlig - og det gjør de. Spørsmål om skolens hjemmeside og ting på Fronter skal de komme til meg med. Men hva så med resten? Hva med alle de ulike programmene som lærerne har tilgjengelig og vet om? For ikke å snakke om alt det de ikke vet om? Hvem har ansvaret for å informere dem? Og hvem har ansvaret for å lære dem å bruke programmene?

I ansettelseskontrakten så står det noe om at enhver plikter å holde seg "up to date" og ha ansvar for egen læring. Flere lærere jeg kjenner kvier seg for alt som har med data å gjøre. De ønsker "ei hand å holde i" og få alt inn med teskjeer og step-by-step-oppskrifter. Vi har flere ganger informert om (muntlig og skriftlig) hvor slike opplæringsprogrammer finnes, både i forhold til Office-pakka (Word, Excel, PowerPoint)(f.eks. IKT for elever) og Fronter. Men bare de mest interesserte har benyttet seg av dette.

Problemet er at dersom en lærer ikke føler seg kompetent i brukt av IKT eller ulike programmer, så får ikke elevene den undervisningen de skal ha heller. Og i følge K06 så er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet som skal inngå i alle fag! Forhåpentligvis vil dette endre seg om noen år når yngre lærere overtar mer og mer i skolen. Vi kommer til å miste mange dyktige lærere som har mange flotte undervisningsopplegg ol., men vi får noe annet. Og dagens elever trenger kanskje noe annet? Samfunnet forandrer seg stadig. Jeg påstår at i dagens samfunn er det nesten like ille å være digital analfabet som "vanlig" analfabet. Men bare nesten... For kan du lese, så kan man også finne ut hvordan en PC og programmer fungerer. Og med syntetisk tale så kan man få det meste lest opp for seg også.

Vi trenger flere pedagogisk IKT-veiledere i skolen. En som kan veilede, forklare, vise og informere skolens ansatte i bruk av PC, ditigtale kameraer, skannere, programmer osv. En som kanskje kan bistå lærerne i timene med elevene. En som er oppdatert og som kjenner de ulike programmene godt. En som kan komme med tips. Med oppmuntringer. Og med et spark bak dersom det skulle være nødvendig :-)

Hensyn og opphavsrett

Etter å ha følt meg på skikkelig gyngende grunn under lyd-leksjonene, var det godt å føle at jeg hadde litt bedre kontroll igjen i denne leksjonen. Det kommer godt med å ha lest en del rettslære og jobbet mye med lange og tunge avtaledokumenter i bankvesenet i mange år. Jussen bruker et eget, og ofte tungt og kronglete, språk. Men for meg føles ikke dette språket like skremmende som lyd-språket med frekvenser, hertz og hva det nå heter alt sammen (språk man har problemer med å forstå er vanskelig).

Klassebilder og andre elevbilder på nett
Det er nok mange som skulle likt å sett klassebilder på skolens hjemmeside, men det er ikke bare bare å legge ut slike bilder.

Ved min skole tas det offisielle klassebilder kun i 1. og 7.klasse. Dette "problemet" lar seg lett løse ved å "leke" hobbyfotograf og ta bildene selv. De kan til og med bli mer spenstige enn proffe klassebilder som, etter min mening, ofte er veldig oppstilt og stive. Men så var det det å samle alle da. Vi er en baseskole og skiller ikke på A, B, C osc. Det er opp i mot 90 elever på hvert trinn det skal tas bilde av. En fordel i denne sammenhengen siden hver elev syns dårligere og han/hun blir en i mengden. Men de kan fremdeles identifiseres og det er det ikke alle som ønsker (les foresattes ønske hos oss siden vi er en barneskole). Det er ikke bare bare å si til en elev at dessverre du kan ikke være med på bildet fordi foreldrene dine har sagt nei. Dette kan kanskje løses ved hjelp av bildemanipulering, men det ødelegger ganske mye for helhetsinntrykket av bildet (been there, done that).

Dersom det er jeg som tar fotografiet (klassebildet) så har jeg opphavsretten til bildet, men jeg kan ikke publisere det sånn uten videre. Jeg må først sjekke om jeg har lov til å publisere bilde av de elevene som er med på bildet. Og her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Noen elever får vi ikke publisere noen bilder av i det hele tatt (vi har f.eks. elever med hemmelig adresse og disse elevene er det veldig viktig å beskytte). Vi har elever som får være med på gruppebilder, men ikke på bilder alene. Men hvor stor er en gruppe? Er det ok med bare to på bildet, eller må det f.eks. være flere enn fem? Noen foresatte har sagt ok til bilder, men nei til navnbruk. Det siste er egentlig veldig greit, det er sjelden jeg som webansvarlig ved vår skole føler behov for å oppgi elevenes navn. Det er mer situasjonen jeg er interessert i, ikke nødvendigvis hvem som er avbildet.

Den største utfordringen er imidlertid å identifisere hver enkelt elev og så finne ut om jeg kan publisere bilde av vedkommende eller ikke. Jeg jobber som spesialpedagog og har i løpet av skoleåret kanskje 20 elever å forholde meg til. På skolen er det nesten 600 elever - det blir mange ansikter å holde styr på...

Jeg synes det er lettere å forholde seg til andre typer bilder av elever - f.eks. når de er i en læringssituasjon (jf. brukt som illustrasjonsfoto), på tur osv. Da trenger man ikke ta bilde av alle, men av utplukkede situasjoner. Man kan passe på å ikke få med elever som ikke får ha bilde av seg publisert, eventuelt kan de sitte med ryggen til slik at de ikke kan identifiseres. Noen ganger spør jeg foresatte i forbindelse med bilder jeg har tatt. Ofte viser det seg at det er helt greit at bildet blir publisert, de vil bare beslutte fra gang til gang. Noen ganger har ikke de foresatte forstått hva skjemaet de har fyllt ut dreier seg om - vi må lage et nytt skjema! Neste oppgave blir å gå på jakt etter gode utgangspunkt på nettet. Det vi har i dag er for dårlig. Og vi har ikke vært flinke nok til å hente inn opplysninger ofte nok, foresatte endrer mening - det har jeg opplevd flere ganger.

Lyd og Audacity

Noe av det første som slo meg da jeg hadde lest igjennom de to leksjonene om lyd, var at nå vet jeg hva vi kan gjøre dersom vi får dårlige LUS-opptak av elevene våre - nå vet jeg hvordan vi kan få høyere/bedre lyd selv om lydkontrollen står på full guffe og vi knapt hører hva eleven sier. Her har vi mye å lære - og så veldig vanskelig var det heller ikke. Selv ikke for en helt uten musikalske ferdigheter som jeg som knapt nok vet at det er noe som heter bass som man kan stille inn når man hører på musikk. Jeg må ha stått bakerst i køen når alt med musikk ble delt ut. Jeg vet hva jeg liker å høre på - og ikke, men spør meg ikke om sjanger osv. Det kan jeg svært lite om.

Og derfor kan skjermbildet til Audacity og lignende programmer virke skremmende på slike som meg - det kunne like gjerne stått på gresk. MEN, leksjonene og øvingsoppgavene og ikke minst Lars Carlssons veiledning gjør at jeg føler at jeg har lært MASSE. Nå føler jeg meg klar til å gjennomføre lydoppgaven med en av elevene mine i morgen (som spesialpedagog har jeg bare fire å ta av). I dag brukte vi litt av timen til å finne en tekst eleven har skrevet tidligere samt å finne frem musikk som vil passe til. Onsdag har vi dobbelttime alene - det bør gi oss god anledning til å lage en ok lydfil sammen. Eleven gleder seg - og det gjør jeg også. Siden skal vi spille det av for andre på skolen og vise dem at lydopptak og bruk av f.eks. Audacity kan brukes til mye mer enn LUS-opptak slik vi har gjort hittil.

Da jeg leste gjennom deler av Kunnskapsløftet for å få en idé til oppgaven min, fant jeg ganske mye i flere fag. Det er bare fanatasien som setter grenser. Og lærernes ferdigheter, tid, kreativitet og evne og vilje til å prøve noe nytt og hittil uprøvd. Men det er ikke lett å ta noe i bruk som man ikke vet om. Vi som tar dette studiet må være gode ambassadører for de mange spennende programmene og mulighetene som den digitale verden har åpnet for oss.

På Fellesforum går det nå en diskusjon om vi skal bruke penger på flere lærere / assistenter eller IKT og den slags. Hvorfor må det være et spørsmål om enten eller? Jeg er stor fan av Ole Brumm og sier som ham: "Ja, takk! Begge deler". You can't have one without the other - i alle fall ikke før den digitale kompetansen blant lærerne er blitt betraktlig bedre.

Moro med Excel!

Det var veldig gøy å ta i bruk Excel (regneark) igjen! Mange år siden sist - og da var det mer naturlig at jeg brukte programmet siden jeg jobbet i bank. Leksjonene i regneark har imidlertid vist meg nye og mye mer spennende måter å bruke regneark på. Det er flott når vi får slike trinn-for-trinn forklaringer samt filmsnutter og øvingsoppgaver. Tror jeg har vært igjennom det meste nå. Utformingen av formlene og forståelsen av disse, kan kanskje virke skremmende på mange. Heldigvis begynte jeg med data allerede i 1982 og da måtte vi tegne flowchartes etc og ble veldig vant med spørsmålene HVIS... SÅ...

Gloseprøveeksempelet ga meg idé til å lage oppgaver til en av mine elever (jeg jobber som spesialpedagog) som ennå ikke har lært å lese - og som strever veldig. For noen uker siden tok jeg i bruk et system som kalles PAS (Piktografisk-Artikulatorisk Symbolsystem). Det systemet er utviklet av Torhild Kausrud ved Bredtvet Kompetansesenter i Oslo. Jeg skal forresten dit på kurs i morgen i nettopp PAS - gleder meg veldig. Utover vilder av symbolene og utviklingen av PAS som en egen skrifttype (saml. f.eks. med Arial, Times New Roaman osv.), finnes det ikke mye vi kan bruke i undervisningen. Men nå kan eleven jobbe med oppgaver på pc-en sin også i forhold til PAS! Utrolig spennende! Eleven har tatt PAS veldig raskt så det skal bli spennende å se hvordan dette skal gå. Han er i alle fall blitt mye mer bevisst på språklydene og da er han jo på rett vei :-)

Bruk av regneark (Excel) er helt klart noe for min skole og våre elever - selv om jeg jobber på en barneskole. Utfordringen min nå blir å vise mine kollegaer utradisjonelle og nyttige måter å bruke Excel på. Det er nok mange som kommer til å like gloseprøveeksempelet, omregneren (grader, måleenheter) og kunst og håndverkslærerne kan nok også få noen gode ideer. Kjekt å være Fronter-administrator - nå kan jeg bare opprette et Excel-rom eller lignende for veiledning (linker til selvstudium) og eksempler som finnes på nettet allerede.

Flere kommentarer

I påvente av neste mappeoppgave og tilbakemeldinger på de jeg allerede har levert, benyttet jeg sjansen til å lese igjennom bloggene til mine medstudenter igjen. Det har først og fremst vært snakk om digitale foto - det var et spennende emne som jeg lærte mye av (selv om jeg faktisk har vært klar over tredelingsregelen en god stund). Det å egentlig vite noe er imidlertid ikke det samme som at man tar kunnskapen i bruk!

Jeg har kommentert bilde-bloggene til Ane, Anna, Anne E, Espen og Lars. Marianne har også skrevet flere innlegg som jeg har kommentert (Hvem skal lære hvem? Læringsressurser og plagiering).

En ting av gangen

Det er kjekt å gjøre seg ferdig med en ting av gang. Egentlig har jeg ikke klart det helt denne gangen siden jeg allerede har publisert innlegget mitt med ulike bildekomposisjoner. Men før jeg gjorde det hadde jeg allerede kommentert en rekke andre blogger - jeg har bare ikke skrevet det her før nå :-)

For å holde orden på alt jeg holder på med har jeg laget en tabell som viser bloggeier, dato for siste gang bloggen ble oppdatert og en kolonne hvor jeg eventuelt noterer mine komentarer i form av en lenke samt et stikkord (f.eks. plagiering). På denne måten går det mye raskere både å holde seg oppdatert på andres blogger og jeg sikrer at jeg er aktiv innen alle temaer (jf. arbeidskrav i studiet).

Nå blir det lett å finne tilbake og fortelle at jeg har kommentert følgende blogger i det siste: Annas, Anne-Lises, Ellens, Guris og Werners blogger om plagiering. Og jeg kommentert Anne E's blogg om læringsressurser.

Nå skal jeg oppdatere tabellen min og kanskje kommentere litt til ;-) Det er i alle fall spennende og interessant og se hvordan mine medstudenter løser de ulike oppgavene. Og jeg har fått mange flotte tips. Takk!

Digital foto

Jeg har alltid vært glad i å ta bilder og liker meg bedre bak enn foran kameraet. Drømmen har lenge vært et digitalt speilreflekskamera - det får vente litt til. I sommer brukte jeg faktisk bare mobilen min da vi reiste rundt i Østerrike og Italia. Mobilen er en Sony Ericsson C902 som stort sett alltid er innstilt på på bildestørrelse 5MP. Vanligvis husker jeg å ikke midtstille hovedmotivet, men på dette bildet glemte jeg det:

Det var den gamle løa jeg syntes var artig, jeg burde helt klart gått nærmere! Nå står den ikke fram nok selv om den er midtpunkt. Det er for mye gress i forgrunnen. Bruker jeg tredelingsregelen og plasserer løa nede til venstre ser det slik ut:

Dette synes jeg ble mye bedre. Løa kommer mer til sin rett og det er mindre gress i forgrunnen som stjeler oppmerksomhet. Hersjene syns bedre også og skaper fine linjer i bildet. Å plassere løa nede til høyre blir ikke like bra synes jeg:

Det skjer noe med balansen i bildet som jeg ikke liker og bakgrunnen blir kjedeligere. Det mangler en bit av historien i forhold til det venstrestilte bildet.

Bildene ovenfor ble tatt i landskapsformat. I de neste bildene har jeg brukt programmet Picnik til å lage et bilde kvadratisk. Bildet er forøvrig tatt med et kompaktkamera (Panasonic DMC-TZ3 Lumix, bildestørrelse 7M). I det første bildet er løypemerket plassert i midten:

Egentlig litt morsomt, men trestammen deler bildet i to - her synes jeg det fungerer på en måte, men det er ikke alltid det vil være slik. Bildet sier nesten "Stopp!" Hva om jeg plasserer løypemerket til høyre i bildet?

 

Plassert nede til høyre blir bildet nærmest intetsigende siden skogbunnen ikke er med. Sånn sett blir plasseringen oppe til høyre bedre... Men...

Nede til venstre blir heller ikke bra. Oppe til venstre synes jeg blir best. Trestammen med løypemerkene stenger ikke lenger, men viser vei videre innover slike meningen er. Et skogsmotiv er kanskje ikke det som er best egnet til kvadradiske bilder. Hadde jeg brukt portrett (slik orginalen egentlig er) så hadde trærne kommet mer til sin rett - kanskje. Jeg liker imidlertid kvadratiske bilder, kanskje mest fordi det er orginalt og annerledes. Makrobilder av blomster synes jeg egner seg spesielt godt.

Når det gjelder andre komposisjonsmessige virkemidler synes jeg det er spennende å utforske ulike muligheter i programmet Adobe Photoshop Elements 6.0, men det er sjelden jeg har tatt vare på noen av bildene. Jeg har sansen for kollasjer og rammer. Men ønsker å lære mer om ulike virkemidler som f.eks. skarphet.

Det siste bildet fant jeg på photo.sight. Det er tatt av en som heter Thomas Andresen og han kaller seg nybegynner i faget. Han har bl.a. brukt skarphet som et virkemiddel - vannet er sløret og bladet er skarpt som høstluften.

Det oransje bladet er en flott kontrast til det gråblå vannet og steinen. Det er bladet vi ser og legger merke til. Andresen har også brukt tredelingsregelen. Jeg tror ikke bildet ville vært like fint om bladet var blitt plassert i midten. Nå er det mer dynamikk i bildet. Herlig!

Kommentarer til innlegg

Jeg vet egentlig ikke om arbeidskravet dreier seg om bare å kommentere det de på gruppa mi skriver, eller om det teller det vi skriver i de andre studentenes blogger også...

Uansett, det er så mye spennende å lese - og kommentere! Så man kan nesten ikke la det være :-) Nå sist har jeg f.eks. lest (og kommentert) mer om filhåndtering (Anne og Lars), virus (Bente), skolerelaterte lenker (Britt og Guri) og hypertekstualitet / interaktivitet / multimodalitet (Lars). Mye spennende å lese. Nå skal jeg gå tilbake å sjekke lenkene mine medstudenter har tipset om i forhold til skole / undervisning! Kjekt med så mange gode tips!

Digitale tekster, plagiat, og utfordringer i skolen

Plagiat har vært et problem i skolen lenge - og ikke bare siden datamaskinens inntog i samfunnet. Og ikke bare blant studenter i høgskoler og universiteter. Problemet er reelt også på barneskolen. Elevene begynner tidlig - uten at de selv er klar over hva de egentlig gjør. Og vi lærere er sløve til å si i fra i begynnelsen. Vi er bare glade for at eleven har gjort oppgavene / leksene sine. Hva er det jeg tenker på nå?

Jo, vi gir eleven en arbeidsoppgave i f.eks. naturfag eller samfunnsfag i 3.-4.klasse. Elevene leser spørsmålet, finner svaret i læreboka eller kanskje til og med på Internett og skriver svaret i boka si. Direkte avskrift, uten henvisninger. Hvorfor? De vet ikke bedre. De har ikke lært bedre. Vi som lærere har kanskje fortalt dem både en og to og tre ganger at de skal bruke egne ord. Men har vi vist dem hva vi mener? På mellomtrinnet begynner vi å snakke om kilder, kildehenvisninger, nettikette og bruker kanskje ord og begreper som plagiat. Men forstår elevene egentlig hva det er vi snakker om? Er vi flinke nok til å konkretisere og vise elevene hva det er vi mener? Forteller vi dem at når vi skriver av det andre har skrevet så stjeler vi? Ordet stjele kjenner de fleste elever betydingen av og de bruker det ofte selv - også når noen bare har lånt noe, f.eks. et viskelær. De liker ikke når andre stjeler, de vet at det er stygt. Men de forbinder ordet med fysiske gjenstander, ikke abstrakte ting som ord og setninger. Det er vår oppgave som lærere å få dem til å forstå at man også kan stjele andres ord og setninger og at det er like stygt som å stjele en gjenstand som andre eier.

Vår oppgave som lærere blir å ta tak i dette så tidlig som mulig. Lar vi elevene kopiere fra lærebøker, Internett osv., gir vi dem dårlige vaner og vi sier samtidig at det er greit. OK, jeg vet at i noen tilfeller er vi sjeleglade for at en elev i det hele tatt har skrevet noe og vi kan trøste oss selv med at eleven har funnet svaret og han/hun har fått skrivetrening. Men vi vet ingenting om vedkommende elev har forstått det han/hun har lest og skrevet, og vi vet ikke om det har skjedd læring.

Vi bruker Fronter og i fjor fikk vi tilbud om Ephorus plagiatkontroll. Som mye annet koster dette penger og vi valgte å ikke kjøpe det - vi er jo bare en barneskole, vi har ikke det behovet. Men har vi det? Riktignok får det ingen konsekvenser for en elev i barneskolen om vedkommende plagierer / kopier - det får ingen konsekvens karaktermessig. Men det kan få konsekvenser i forhold til arbeidsvaner, læring og holdninger. "Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" står det i Opplæringslova §1.1 5.ledd. I samme paragraf (4.ledd) står det at opplæringa skal "fremje (...) vitskapleg tenkjemåte". Og det krever bl.a. at vi henviser til de kildene vi har brukt.
_________________________________________________________

Opplæringslova av 17.juli 1998 nr. 61. Tilgjegelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Filhåndtering nok en gang...

Det slår meg hvordan man stadig får aha-opplevelser og assosiasjoner til både ditt og datt når man leser andres blogger. Da jeg begynte å kommentere Guris blogg om filhåndtering var det først bare en ting jeg hadde tenkt å si - plutselig ble det mer gitt :-) 

Skolerelaterte lenker på Internett

Elevene mine og jeg bruker ofte ulike læringsressurs som vi finner på nettet. Det kan være sider som et forlag har gitt ut i forbindelse med et læreverk (f.eks. Aschehougs Midgard 5.-7.trinn). Dette nettstedet er multimodalt og bruker tekst, bilde, lyd og video. I tillegg er det interaktivt og krever at elevene er aktive. Vi bruker også nettsider fra det offentlige (f.eks. Norges forskningsråds nysgjerrigper.no). Her er det mye spennende å lese og se og artikler som berører samme område er lenket sammen. Det hender også at vi bruker sider som studenter ved høgskoler og universiteter har laget (for eksempel Pål Baklids PowerPoint om trær). Selv om Baklid har laget en PowerPoint som i utgangspunktet ikke krever at man er knyttet opp mot Internett, har han lagt inn lenker som gjør at det likevel kan være praktisk å ha Internettilkoblingen på plass (PowerPointen kan brukes uten, men da vil ikke Internettlenker fungere). Baklid har f.eks. lenket videre til student Marte Melbøs nettside Bestemmelsesnøkkel for trær, og til Høgskolen i Vestfolds samling av De klassiske undervisningsplansjene). Begge er gode lenker og elevene kan lære mye om trær på disse sidene. Elevene må være aktive i Baklids PowerPoint og i Melbøs Bestemmelsesnøkkel. Begge har brukt kort og enkel tekst samt fotografier og tegninger.

Etter som tiden går vil nettsider som dette bli mangelfulle fordi nettsidene forsvinne – høgskolene tar ofte bare vare på dem i en begrenset tidsperiode. Og det er jo veldig dumt – særlig hvis man som elev og lærer liker sidene og finner dem interessante og lærerike. Plutselig en dag er de borte – gone with the wind, eller noe helt annet. Jeg opplevde dette flere ganger da jeg jobbet med denne øvingsoppgaven - veldig frustrerende. Heldigvis sitter jeg hjemme og elevene slipper (denne gangen) å oppleve at ting ikke blir som vi først har sagt.

Jeg jobber som spesialpedagog. Mange av elevene mine sliter med å lese. I mange av teoribøkene som benyttes på mellomtrinnet er det mye tekst og lite luft. Det gjør mine elever motløse og de mister interessen før de en gang har begynt. Ved å bruke nettsteder som Midgard slipper elevene å lese – de kan bare trykke på en knapp og få teksten opplest (krever riktignok at eleven sitter alene eller bruker hodetelefoner). Det er passe med tekst og luft, bilder som illustrerer og ikke minst videoer som underbygger det som sies i teksten. Bare det å høre ordet video er nok til å vekke interessen hos mange elever. Men de må fenge og ikke være for lange. Elevene må ha mulighet til å kunne få med seg innholdet. I Midgard er det også en quiz til slutt som gjør at elevene kan teste egen hukommelse.

Elevene har krav på tilpasset opplæring. Læringsressurser er ikke bare for de svake. Det er lettere tilgjengelig når man som jeg sitter alene på et rikholdig grupperom med én elev, enn når man for eksempel har 90 elever samlet på en base med 20-30 pc-er tilgjengelig. Heldigvis har basene også små og store grupperom samt to SmartBoard-tavler – men slikt krever organisering og TTT.

Kommentar til blogger om filhåndtering

Det er mye man skal huske på i forbindelse med dette studiet... Svare på øvingsoppgaver her i bloggen (anbefales selv om de er frivillige), kommentere andres blogger, jobbe med mappeoppgaver...

I den første øvingsoppgaven på bloggen, valgte jeg å skrive om filhåndtering. Det har mange andre gjort også - se innlegget mitt om Digital platform - filhåndtering. Anne er en av dem som også har skrevet om filhåndtering og det innlegget har jeg kommentert her. Der sier jeg bl.a. litt om e-post, mindreårige og passord. Passord er noe privat og skal ikke oppgis til andre. Men hva med elevenes passord? Kan lærerne få tilgang til dette uten at det skaper juridiske problemer? Dersom lærerne har slik tilgang, vil i alle fall hverdagen bli enklere - ikke hvis, men når elevene glemmer passordet sitt.

En annen som har skrevet om filhåndtering er Kjersti. Et problem hun tar opp er når elevene skal lagre en fil de holder på med - hvor skal de gjøre det slik at det er best mulig tilgjengelig? Jeg nevner bruke av læringsplatformen Fronter som et alternativ. Man kan laste opp Word-dokumenter (men det er ikke sikkert at alle elever har dette hjemme siden det koster penger) eller man kan bruker Fronter-verktøyet presentasjonsside. Dersom elevene har tilgang til Internett hjemme (noe de fleste har, men ikke alle), har de tilgang på dokumentene sine og kan jobbe med dem utenfor skolen også.

Digital plattform - filhåndtering (tenkespørsmål)

Har din skole: rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?

Da jeg først leste dette spørsmålet, tenkte jeg ”Nei, det har vi ikke!” – og tenkte på lagring av dokumenter, bilder etc. på pc-ene. Men så jobbet underbevisstheten videre… ”Alt er filer” står det i ukas leksjon… og da ble det ikke så enkelt likevel.
For vet alle hvor de kan og skal lagre ulike filer? Og vet de hvilke filer de kan og får lagre? Neppe! Det er mange ulike steder man kan lagre og vi har mange maskiner, minnepinner, eksterne harddisker å lagre det på – både på skolen og hjemme. Det er bare å innse det: Vi er gode på mye, men langt fra alt er bra nok. Det er imidlertid ikke bare for IKT-gruppa å sette seg ned og lage rutiner for filhåndtering på skolen. Vi kan lage skriv, vi kan ha informasjonsmøter og kurs, men det vil alltid være noen som ikke får med seg dette eller som glemmer det de har hørt og sett. Noen rutiner er godt innarbeidet og fungerer godt også sikkerhetsmessig – trur eg. For eksempel gjelder dette IOP-elevene våre og administrasjonens arbeid på sikker sone. Men hva med resten? På Fronter har Fronter-administrator ganske god oversikt og kontroll og går igjennom alle rommene flere ganger i året. Lærerne får beskjed om å rette opp eventuelle feil og mangler. En læringsplatform gjør slikt kontrollarbeid enklere. Det er en mye større og vanskeligere jobb når det gjelder alt som skjer utenfor Fronter. Her har vi helt klart en jobb å gjøre! Og det er en viktig jobb. Vi må innarbeidet gode rutiner og sørge for god opplæring. En ting er i alle fall sikkert: Vi kan ikke si som Peer Gynt: "Ja, tænke det; ønske det; ville det med,-- men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!" Vi må gjøre noe med dette for å sikre skolens elever og ansatte.
Anders, Anne, Anne-Lise, Britt, Espen, Gunn, Guri, Nina, Ragnhild, Wenke og Werner har også skrevet om filhåndtering.

Test - blogged by ln

blogged by ln - what's that all about? Det gjenstår å se... Det har i alle fall noe med følgende å gjøre...

Man lærer så lenge man har elever! Og nå skal jeg og mine studiekamerater lære mer om Digital Kompetanse i Læring (DKL) - for vi har jo elever. Og de venter ikke. De raser avsted - ikke minst når det gjelder å tilegne seg digitale ferdigheter. Heldigvis besitter jeg en del slike ferdigheter selv allerede, men jeg ønsker å komme videre... lære mer... tilegne meg digital kompetanse...

Nå håper jeg bare at jeg ikke forsøker å gjøre for mye på en gang med familie, jobb og studier. Det gjenstår å se det også...