En ting av gangen

Det er kjekt å gjøre seg ferdig med en ting av gang. Egentlig har jeg ikke klart det helt denne gangen siden jeg allerede har publisert innlegget mitt med ulike bildekomposisjoner. Men før jeg gjorde det hadde jeg allerede kommentert en rekke andre blogger - jeg har bare ikke skrevet det her før nå :-)

For å holde orden på alt jeg holder på med har jeg laget en tabell som viser bloggeier, dato for siste gang bloggen ble oppdatert og en kolonne hvor jeg eventuelt noterer mine komentarer i form av en lenke samt et stikkord (f.eks. plagiering). På denne måten går det mye raskere både å holde seg oppdatert på andres blogger og jeg sikrer at jeg er aktiv innen alle temaer (jf. arbeidskrav i studiet).

Nå blir det lett å finne tilbake og fortelle at jeg har kommentert følgende blogger i det siste: Annas, Anne-Lises, Ellens, Guris og Werners blogger om plagiering. Og jeg kommentert Anne E's blogg om læringsressurser.

Nå skal jeg oppdatere tabellen min og kanskje kommentere litt til ;-) Det er i alle fall spennende og interessant og se hvordan mine medstudenter løser de ulike oppgavene. Og jeg har fått mange flotte tips. Takk!

Digital foto

Jeg har alltid vært glad i å ta bilder og liker meg bedre bak enn foran kameraet. Drømmen har lenge vært et digitalt speilreflekskamera - det får vente litt til. I sommer brukte jeg faktisk bare mobilen min da vi reiste rundt i Østerrike og Italia. Mobilen er en Sony Ericsson C902 som stort sett alltid er innstilt på på bildestørrelse 5MP. Vanligvis husker jeg å ikke midtstille hovedmotivet, men på dette bildet glemte jeg det:

Det var den gamle løa jeg syntes var artig, jeg burde helt klart gått nærmere! Nå står den ikke fram nok selv om den er midtpunkt. Det er for mye gress i forgrunnen. Bruker jeg tredelingsregelen og plasserer løa nede til venstre ser det slik ut:

Dette synes jeg ble mye bedre. Løa kommer mer til sin rett og det er mindre gress i forgrunnen som stjeler oppmerksomhet. Hersjene syns bedre også og skaper fine linjer i bildet. Å plassere løa nede til høyre blir ikke like bra synes jeg:

Det skjer noe med balansen i bildet som jeg ikke liker og bakgrunnen blir kjedeligere. Det mangler en bit av historien i forhold til det venstrestilte bildet.

Bildene ovenfor ble tatt i landskapsformat. I de neste bildene har jeg brukt programmet Picnik til å lage et bilde kvadratisk. Bildet er forøvrig tatt med et kompaktkamera (Panasonic DMC-TZ3 Lumix, bildestørrelse 7M). I det første bildet er løypemerket plassert i midten:

Egentlig litt morsomt, men trestammen deler bildet i to - her synes jeg det fungerer på en måte, men det er ikke alltid det vil være slik. Bildet sier nesten "Stopp!" Hva om jeg plasserer løypemerket til høyre i bildet?

 

Plassert nede til høyre blir bildet nærmest intetsigende siden skogbunnen ikke er med. Sånn sett blir plasseringen oppe til høyre bedre... Men...

Nede til venstre blir heller ikke bra. Oppe til venstre synes jeg blir best. Trestammen med løypemerkene stenger ikke lenger, men viser vei videre innover slike meningen er. Et skogsmotiv er kanskje ikke det som er best egnet til kvadradiske bilder. Hadde jeg brukt portrett (slik orginalen egentlig er) så hadde trærne kommet mer til sin rett - kanskje. Jeg liker imidlertid kvadratiske bilder, kanskje mest fordi det er orginalt og annerledes. Makrobilder av blomster synes jeg egner seg spesielt godt.

Når det gjelder andre komposisjonsmessige virkemidler synes jeg det er spennende å utforske ulike muligheter i programmet Adobe Photoshop Elements 6.0, men det er sjelden jeg har tatt vare på noen av bildene. Jeg har sansen for kollasjer og rammer. Men ønsker å lære mer om ulike virkemidler som f.eks. skarphet.

Det siste bildet fant jeg på photo.sight. Det er tatt av en som heter Thomas Andresen og han kaller seg nybegynner i faget. Han har bl.a. brukt skarphet som et virkemiddel - vannet er sløret og bladet er skarpt som høstluften.

Det oransje bladet er en flott kontrast til det gråblå vannet og steinen. Det er bladet vi ser og legger merke til. Andresen har også brukt tredelingsregelen. Jeg tror ikke bildet ville vært like fint om bladet var blitt plassert i midten. Nå er det mer dynamikk i bildet. Herlig!

Kommentarer til innlegg

Jeg vet egentlig ikke om arbeidskravet dreier seg om bare å kommentere det de på gruppa mi skriver, eller om det teller det vi skriver i de andre studentenes blogger også...

Uansett, det er så mye spennende å lese - og kommentere! Så man kan nesten ikke la det være :-) Nå sist har jeg f.eks. lest (og kommentert) mer om filhåndtering (Anne og Lars), virus (Bente), skolerelaterte lenker (Britt og Guri) og hypertekstualitet / interaktivitet / multimodalitet (Lars). Mye spennende å lese. Nå skal jeg gå tilbake å sjekke lenkene mine medstudenter har tipset om i forhold til skole / undervisning! Kjekt med så mange gode tips!

Digitale tekster, plagiat, og utfordringer i skolen

Plagiat har vært et problem i skolen lenge - og ikke bare siden datamaskinens inntog i samfunnet. Og ikke bare blant studenter i høgskoler og universiteter. Problemet er reelt også på barneskolen. Elevene begynner tidlig - uten at de selv er klar over hva de egentlig gjør. Og vi lærere er sløve til å si i fra i begynnelsen. Vi er bare glade for at eleven har gjort oppgavene / leksene sine. Hva er det jeg tenker på nå?

Jo, vi gir eleven en arbeidsoppgave i f.eks. naturfag eller samfunnsfag i 3.-4.klasse. Elevene leser spørsmålet, finner svaret i læreboka eller kanskje til og med på Internett og skriver svaret i boka si. Direkte avskrift, uten henvisninger. Hvorfor? De vet ikke bedre. De har ikke lært bedre. Vi som lærere har kanskje fortalt dem både en og to og tre ganger at de skal bruke egne ord. Men har vi vist dem hva vi mener? På mellomtrinnet begynner vi å snakke om kilder, kildehenvisninger, nettikette og bruker kanskje ord og begreper som plagiat. Men forstår elevene egentlig hva det er vi snakker om? Er vi flinke nok til å konkretisere og vise elevene hva det er vi mener? Forteller vi dem at når vi skriver av det andre har skrevet så stjeler vi? Ordet stjele kjenner de fleste elever betydingen av og de bruker det ofte selv - også når noen bare har lånt noe, f.eks. et viskelær. De liker ikke når andre stjeler, de vet at det er stygt. Men de forbinder ordet med fysiske gjenstander, ikke abstrakte ting som ord og setninger. Det er vår oppgave som lærere å få dem til å forstå at man også kan stjele andres ord og setninger og at det er like stygt som å stjele en gjenstand som andre eier.

Vår oppgave som lærere blir å ta tak i dette så tidlig som mulig. Lar vi elevene kopiere fra lærebøker, Internett osv., gir vi dem dårlige vaner og vi sier samtidig at det er greit. OK, jeg vet at i noen tilfeller er vi sjeleglade for at en elev i det hele tatt har skrevet noe og vi kan trøste oss selv med at eleven har funnet svaret og han/hun har fått skrivetrening. Men vi vet ingenting om vedkommende elev har forstått det han/hun har lest og skrevet, og vi vet ikke om det har skjedd læring.

Vi bruker Fronter og i fjor fikk vi tilbud om Ephorus plagiatkontroll. Som mye annet koster dette penger og vi valgte å ikke kjøpe det - vi er jo bare en barneskole, vi har ikke det behovet. Men har vi det? Riktignok får det ingen konsekvenser for en elev i barneskolen om vedkommende plagierer / kopier - det får ingen konsekvens karaktermessig. Men det kan få konsekvenser i forhold til arbeidsvaner, læring og holdninger. "Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" står det i Opplæringslova §1.1 5.ledd. I samme paragraf (4.ledd) står det at opplæringa skal "fremje (...) vitskapleg tenkjemåte". Og det krever bl.a. at vi henviser til de kildene vi har brukt.
_________________________________________________________

Opplæringslova av 17.juli 1998 nr. 61. Tilgjegelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html