Tekst

Da har jeg vært igjennom alle målene i alle emnene, og det jeg står igjen med er emnet Tekst. Mest sannsynlig fordi dette er et stort og omfattende emne og som jeg er spesielt interessert i (ved siden av emnene bilde, regneark og hensyn). Digital platform blir litt for teknisk for å være interessant nok for meg. Jeg har ingen problemer med å orientere meg rundt på en PC og jeg kan en del av det tekniske også. Jeg har f.eks. ingen problemer med å sette opp en nye PC, installere programmer ol. Jeg kan patche/koble m.m. Men det er de mer matnyttige prorammene jeg er mest interessert i. Lyd synes jeg er vanskelig siden jeg ser på meg selv som en musikalsk analfabet. Jeg kan svært lite om den tekniske biten i musikk/lyd. Lydfila vi måtte lage gikk ikke så aller verst om jeg må si det selv - veiledningen til Lars Carlsson, Multimediabyrån var glimrende!

Men tilbake til tekst og tekstbegrepet...

Wikipedia sier følgende om tekst: En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling. Tekst betegner da både innholdet og selve skriftet, altså det skrevne. Dette tilsvarer den vanlige oppfattelsen av hva en tekst er. SNL sier noe av det samme: tekst, trykte eller skrevne ord, setninger, avsnitt som er føyd sammen til en helhet (redegjørelse, brev, fortelling, skildring, roman, novelle, skuespill, dikt o.a.)... God gammeldags stilskriving hører hjemme i denne definisjonen, og det er denne definisjonen de foresatte er kjent med fra egen skolegang.

Men dagens elever og vi på dette studiumet (DKL1) må forholde oss til et annet tekstbegrep. SNL sier også noe om dette: I (skole)undervisningen er tekstbegrepet utvidet til å omfatte billedstoff, film, lydopptak o.a. når de brukes som læremidler med samme funksjon som skrevne tekster. De kalles sammensatte tekster og muntlige tekster. En reklameannonse med tekst og bilde(r) er en sammensatt tekst.

Det er ulike digitale verktøy som har gjort det mulig å snakke om et utvidet tekstbegrep. Elevene skal lære å bruke digitale verktøy slik at de i løpet av skoleløpet oppnår digital kompetanse. Det som ofte skjer i skolen er at bruk av digitale verktøy / IKT behandles som et eget fag i skolen - det integreres ikke i de ulike fagene slik K06 sier. Og det er dumt! Slik splitting medfører økt tidbruk og er det noe vi lærere ofte klager på så er det mangel på tid. For et par år siden var jeg med på å presentere programmet PowerPoint for 4.trinn på vår skole. Dette skjedde ikke som noe ved siden av undervisningen, men som en integrert del av engelskfaget. Elevene lærte programmets finurligheter i forbindelse med at de skulle lage en presentasjon som tok for seg dyrene i Australia - to fluer i en smekk! Det er med andre ord mulig og elevene trengte ikke mye veiledning før de var i gang på egenhånd med både tekst og bilder.

I A-magasinet denne uken kunne vi lese om Mediemakt fra jenterommet. Vi møter bl.a. Voe (14) som er Norges mest populære blogger. Fordi hun er blitt hekta på blogg har hun bl.a. lært seg video- og bilderedigering og skriveferidghetene hennes er blitt bedre, hun har fått bedre selvtillit og god kunnskap om hvordan man kommuniserer på Internett står det i artikkelen (T. Egedius, A-magasinet nr.47 2009). Mye kan sies om blogging og det som skrives der, men dagens unge blogger, twitter, chatter, "feiser", sms-er m.m. Og det må vi i skolen forholde oss til. Elevene vår har tekst- og skriveferdigheter og det må vi utnytte. Vi kan ikke holde elevene tilbake for å holde på gamle skoletradisjoner. Elevene skal fungere i dagens samfunn og de må forholde seg til det som skjer der - der skrives det ikke gamledagse stiler ;-)

Her er noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste tekstleksjonen, men som jeg glemte at jeg egentlig kunne skrevet her:

Jeg tror at mange har sperrer i forhold til data fordi de ser på det som noe teknisk – og det er vanskelig det. De har hørt at noen en gang trykket på en knapp og så forsvant alt for godt. De er redde for å oppleve det samme. De er låst allerede før de begynner – de møter datamaskiner og lignende med feil innstilling og negative holdninger – dette klarer jeg ikke / dette får jeg ikke til / jeg er ikke smart nok / jeg er ingen nerd. Selv de som får utlevert detaljerte oppskrifter får problemer. De blir så opphengt i oppskriften at de ikke tenker / reflekterer over hva de gjør og er ikke konsentrerte nok til å få med seg den biten og prøve å se. Jeg tror for eksempel de som er logisk anlagt, som liker puslespill, liker å se mønstre har en fordel fremfor andre. De ser at her er det snakk om logikk. Maskinen svarer det samme når du gjør det samme.

Er det teknologien som ligg i vegen for oss i skulen også? Ja! Det er overvekt av kvinner i skolen, de er ofte språklig sterke. Men få liker matematikk og teknologi – det er guttas område. Selvsagt finnes det unntak, men disse ”damene” har sjelden tekniske problemer heller. De takler pc-en og andre tekniske duppe-ditter. De andre vil ha så lite med digitale medier å gjøre som mulig og overlater slikt til de som liker det. Dermed kommer vi inn i en negativ sirkel. Det blir for få på hver skole som liker data – elevene får ikke tilfredsstillende digitale ferdigheter / kompetanse fordi de ikke får bruke de digitale mediene skolen faktisk har til rådighet. Mange lærere prøver, men det blir sjelden lenger enn til noen pedagogiske programmer, forlagenes nettsider eller Word. Kanskje også PowerPoint, men da strekker de seg langt og det er gjerne elevene som lærer hverandre. Heldigvis viser dette studiet at mange "damer" er i ferd med å ta ansvar og gjør noe for å øke sine digitale ferdigheter og kompetanse! Flott! Dette liker jeg :-)

Er det forskjell i omgrepa bruke og integrere? Ja, til en viss grad. Man kan bruke data uten at det er en del av et fag som for eksempel norsk eller matematikk. Da jobber man med tekniske ferdigheter uten tanke på faglige mål som står i LK06. Når de digitale mediene er integrert benyttes de på samme måte som andre verktøy, for eksempel blyant og papir. Da er de et arbeidsredskap for å nå mål i ulike fag – ikke en separert greie.Lærerne må begynne å la elevene slippe til med å ta i bruk digitale medier. De er så opptatt av at det skal trenes stavskrift osv. Men forskning viser at gi elevene et tastatur først, så skriver de penere for hånd etterpå (Trageton). Lærerne må bestemme seg for hvor fokus skal være. Skal det være å skrive en fortelling eller er det viktig at elevene skriver for hånd. Det er mye enklere for eleven å rette opp skrivefeil, legge til og trekke fra i teksten når han/hun skriver på data. Da kan de virkelig konsentrere seg om fortellingen og ikke miste motivasjonen fordi de må viske ut og sidene blir stygge.

Dataansvarlig vs Pedagogisk IKT-veileder

Er i gang med å sjekke at alt er på plass før 23.november når vi skal levere første del av "eksamen". Bl.a. leser jeg igjennom målene i de ulike leksjonene og kom over dette målet i leksjonen for Digital plattform:

Reflekter over rollen(e) dataansvarlig og pedagogisk IKT-veileder.

Jeg mener at dette dreier seg om to ulike jobber. Riktignok kan en og samme person i skolen ha disse to jobbene, men da bør vedkommende neppe har annen jobb i tillegg. Dessverre er det ofte slik, bl.a. på den skolen jeg jobber. Dvs. vi har en IKT-ansvarlig (dataansvarlig) - en som har ansvar for drift og alt det tekniske på skolen (f.eks. serverne, hardware, tanking, bestilling av ny hardware, reparasjon osv.). Det er dette det står om i stillingsbeskrivelsen hennes. Jeg på min side har ansvaret for skolens hjemmeside (webredaktør) samt Fronter. Vi mangler en person som har fått ansvaret som pedagogisk IKT-veileder. Vedkommende er dypt savnet! Hver dag - flere ganger om dagen!

Har lærerne problemer med en skriver, SmartBoarden eller en PC, så skal de kontakte IKT-ansvarlig - og det gjør de. Spørsmål om skolens hjemmeside og ting på Fronter skal de komme til meg med. Men hva så med resten? Hva med alle de ulike programmene som lærerne har tilgjengelig og vet om? For ikke å snakke om alt det de ikke vet om? Hvem har ansvaret for å informere dem? Og hvem har ansvaret for å lære dem å bruke programmene?

I ansettelseskontrakten så står det noe om at enhver plikter å holde seg "up to date" og ha ansvar for egen læring. Flere lærere jeg kjenner kvier seg for alt som har med data å gjøre. De ønsker "ei hand å holde i" og få alt inn med teskjeer og step-by-step-oppskrifter. Vi har flere ganger informert om (muntlig og skriftlig) hvor slike opplæringsprogrammer finnes, både i forhold til Office-pakka (Word, Excel, PowerPoint)(f.eks. IKT for elever) og Fronter. Men bare de mest interesserte har benyttet seg av dette.

Problemet er at dersom en lærer ikke føler seg kompetent i brukt av IKT eller ulike programmer, så får ikke elevene den undervisningen de skal ha heller. Og i følge K06 så er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet som skal inngå i alle fag! Forhåpentligvis vil dette endre seg om noen år når yngre lærere overtar mer og mer i skolen. Vi kommer til å miste mange dyktige lærere som har mange flotte undervisningsopplegg ol., men vi får noe annet. Og dagens elever trenger kanskje noe annet? Samfunnet forandrer seg stadig. Jeg påstår at i dagens samfunn er det nesten like ille å være digital analfabet som "vanlig" analfabet. Men bare nesten... For kan du lese, så kan man også finne ut hvordan en PC og programmer fungerer. Og med syntetisk tale så kan man få det meste lest opp for seg også.

Vi trenger flere pedagogisk IKT-veiledere i skolen. En som kan veilede, forklare, vise og informere skolens ansatte i bruk av PC, ditigtale kameraer, skannere, programmer osv. En som kanskje kan bistå lærerne i timene med elevene. En som er oppdatert og som kjenner de ulike programmene godt. En som kan komme med tips. Med oppmuntringer. Og med et spark bak dersom det skulle være nødvendig :-)

Hensyn og opphavsrett

Etter å ha følt meg på skikkelig gyngende grunn under lyd-leksjonene, var det godt å føle at jeg hadde litt bedre kontroll igjen i denne leksjonen. Det kommer godt med å ha lest en del rettslære og jobbet mye med lange og tunge avtaledokumenter i bankvesenet i mange år. Jussen bruker et eget, og ofte tungt og kronglete, språk. Men for meg føles ikke dette språket like skremmende som lyd-språket med frekvenser, hertz og hva det nå heter alt sammen (språk man har problemer med å forstå er vanskelig).

Klassebilder og andre elevbilder på nett
Det er nok mange som skulle likt å sett klassebilder på skolens hjemmeside, men det er ikke bare bare å legge ut slike bilder.

Ved min skole tas det offisielle klassebilder kun i 1. og 7.klasse. Dette "problemet" lar seg lett løse ved å "leke" hobbyfotograf og ta bildene selv. De kan til og med bli mer spenstige enn proffe klassebilder som, etter min mening, ofte er veldig oppstilt og stive. Men så var det det å samle alle da. Vi er en baseskole og skiller ikke på A, B, C osc. Det er opp i mot 90 elever på hvert trinn det skal tas bilde av. En fordel i denne sammenhengen siden hver elev syns dårligere og han/hun blir en i mengden. Men de kan fremdeles identifiseres og det er det ikke alle som ønsker (les foresattes ønske hos oss siden vi er en barneskole). Det er ikke bare bare å si til en elev at dessverre du kan ikke være med på bildet fordi foreldrene dine har sagt nei. Dette kan kanskje løses ved hjelp av bildemanipulering, men det ødelegger ganske mye for helhetsinntrykket av bildet (been there, done that).

Dersom det er jeg som tar fotografiet (klassebildet) så har jeg opphavsretten til bildet, men jeg kan ikke publisere det sånn uten videre. Jeg må først sjekke om jeg har lov til å publisere bilde av de elevene som er med på bildet. Og her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Noen elever får vi ikke publisere noen bilder av i det hele tatt (vi har f.eks. elever med hemmelig adresse og disse elevene er det veldig viktig å beskytte). Vi har elever som får være med på gruppebilder, men ikke på bilder alene. Men hvor stor er en gruppe? Er det ok med bare to på bildet, eller må det f.eks. være flere enn fem? Noen foresatte har sagt ok til bilder, men nei til navnbruk. Det siste er egentlig veldig greit, det er sjelden jeg som webansvarlig ved vår skole føler behov for å oppgi elevenes navn. Det er mer situasjonen jeg er interessert i, ikke nødvendigvis hvem som er avbildet.

Den største utfordringen er imidlertid å identifisere hver enkelt elev og så finne ut om jeg kan publisere bilde av vedkommende eller ikke. Jeg jobber som spesialpedagog og har i løpet av skoleåret kanskje 20 elever å forholde meg til. På skolen er det nesten 600 elever - det blir mange ansikter å holde styr på...

Jeg synes det er lettere å forholde seg til andre typer bilder av elever - f.eks. når de er i en læringssituasjon (jf. brukt som illustrasjonsfoto), på tur osv. Da trenger man ikke ta bilde av alle, men av utplukkede situasjoner. Man kan passe på å ikke få med elever som ikke får ha bilde av seg publisert, eventuelt kan de sitte med ryggen til slik at de ikke kan identifiseres. Noen ganger spør jeg foresatte i forbindelse med bilder jeg har tatt. Ofte viser det seg at det er helt greit at bildet blir publisert, de vil bare beslutte fra gang til gang. Noen ganger har ikke de foresatte forstått hva skjemaet de har fyllt ut dreier seg om - vi må lage et nytt skjema! Neste oppgave blir å gå på jakt etter gode utgangspunkt på nettet. Det vi har i dag er for dårlig. Og vi har ikke vært flinke nok til å hente inn opplysninger ofte nok, foresatte endrer mening - det har jeg opplevd flere ganger.

Lyd og Audacity

Noe av det første som slo meg da jeg hadde lest igjennom de to leksjonene om lyd, var at nå vet jeg hva vi kan gjøre dersom vi får dårlige LUS-opptak av elevene våre - nå vet jeg hvordan vi kan få høyere/bedre lyd selv om lydkontrollen står på full guffe og vi knapt hører hva eleven sier. Her har vi mye å lære - og så veldig vanskelig var det heller ikke. Selv ikke for en helt uten musikalske ferdigheter som jeg som knapt nok vet at det er noe som heter bass som man kan stille inn når man hører på musikk. Jeg må ha stått bakerst i køen når alt med musikk ble delt ut. Jeg vet hva jeg liker å høre på - og ikke, men spør meg ikke om sjanger osv. Det kan jeg svært lite om.

Og derfor kan skjermbildet til Audacity og lignende programmer virke skremmende på slike som meg - det kunne like gjerne stått på gresk. MEN, leksjonene og øvingsoppgavene og ikke minst Lars Carlssons veiledning gjør at jeg føler at jeg har lært MASSE. Nå føler jeg meg klar til å gjennomføre lydoppgaven med en av elevene mine i morgen (som spesialpedagog har jeg bare fire å ta av). I dag brukte vi litt av timen til å finne en tekst eleven har skrevet tidligere samt å finne frem musikk som vil passe til. Onsdag har vi dobbelttime alene - det bør gi oss god anledning til å lage en ok lydfil sammen. Eleven gleder seg - og det gjør jeg også. Siden skal vi spille det av for andre på skolen og vise dem at lydopptak og bruk av f.eks. Audacity kan brukes til mye mer enn LUS-opptak slik vi har gjort hittil.

Da jeg leste gjennom deler av Kunnskapsløftet for å få en idé til oppgaven min, fant jeg ganske mye i flere fag. Det er bare fanatasien som setter grenser. Og lærernes ferdigheter, tid, kreativitet og evne og vilje til å prøve noe nytt og hittil uprøvd. Men det er ikke lett å ta noe i bruk som man ikke vet om. Vi som tar dette studiet må være gode ambassadører for de mange spennende programmene og mulighetene som den digitale verden har åpnet for oss.

På Fellesforum går det nå en diskusjon om vi skal bruke penger på flere lærere / assistenter eller IKT og den slags. Hvorfor må det være et spørsmål om enten eller? Jeg er stor fan av Ole Brumm og sier som ham: "Ja, takk! Begge deler". You can't have one without the other - i alle fall ikke før den digitale kompetansen blant lærerne er blitt betraktlig bedre.

Moro med Excel!

Det var veldig gøy å ta i bruk Excel (regneark) igjen! Mange år siden sist - og da var det mer naturlig at jeg brukte programmet siden jeg jobbet i bank. Leksjonene i regneark har imidlertid vist meg nye og mye mer spennende måter å bruke regneark på. Det er flott når vi får slike trinn-for-trinn forklaringer samt filmsnutter og øvingsoppgaver. Tror jeg har vært igjennom det meste nå. Utformingen av formlene og forståelsen av disse, kan kanskje virke skremmende på mange. Heldigvis begynte jeg med data allerede i 1982 og da måtte vi tegne flowchartes etc og ble veldig vant med spørsmålene HVIS... SÅ...

Gloseprøveeksempelet ga meg idé til å lage oppgaver til en av mine elever (jeg jobber som spesialpedagog) som ennå ikke har lært å lese - og som strever veldig. For noen uker siden tok jeg i bruk et system som kalles PAS (Piktografisk-Artikulatorisk Symbolsystem). Det systemet er utviklet av Torhild Kausrud ved Bredtvet Kompetansesenter i Oslo. Jeg skal forresten dit på kurs i morgen i nettopp PAS - gleder meg veldig. Utover vilder av symbolene og utviklingen av PAS som en egen skrifttype (saml. f.eks. med Arial, Times New Roaman osv.), finnes det ikke mye vi kan bruke i undervisningen. Men nå kan eleven jobbe med oppgaver på pc-en sin også i forhold til PAS! Utrolig spennende! Eleven har tatt PAS veldig raskt så det skal bli spennende å se hvordan dette skal gå. Han er i alle fall blitt mye mer bevisst på språklydene og da er han jo på rett vei :-)

Bruk av regneark (Excel) er helt klart noe for min skole og våre elever - selv om jeg jobber på en barneskole. Utfordringen min nå blir å vise mine kollegaer utradisjonelle og nyttige måter å bruke Excel på. Det er nok mange som kommer til å like gloseprøveeksempelet, omregneren (grader, måleenheter) og kunst og håndverkslærerne kan nok også få noen gode ideer. Kjekt å være Fronter-administrator - nå kan jeg bare opprette et Excel-rom eller lignende for veiledning (linker til selvstudium) og eksempler som finnes på nettet allerede.

Flere kommentarer

I påvente av neste mappeoppgave og tilbakemeldinger på de jeg allerede har levert, benyttet jeg sjansen til å lese igjennom bloggene til mine medstudenter igjen. Det har først og fremst vært snakk om digitale foto - det var et spennende emne som jeg lærte mye av (selv om jeg faktisk har vært klar over tredelingsregelen en god stund). Det å egentlig vite noe er imidlertid ikke det samme som at man tar kunnskapen i bruk!

Jeg har kommentert bilde-bloggene til Ane, Anna, Anne E, Espen og Lars. Marianne har også skrevet flere innlegg som jeg har kommentert (Hvem skal lære hvem? Læringsressurser og plagiering).