Netvibes - et informasjonsnav

Snakk om nyttig verktøy! I det siste har jeg gjort meg kjent med informasjonsnavet Netvibes. Det har vært både spennende og lærerikt. Ved å bruke din egen Netvibes-side som startside på nettet, får du enkel tilgang til det som er viktig for deg.

Jeg har laget et par slike Netvibes-sider nå. Oppbyggingen er ganske lik. De har en startside med generell informasjon som kalender, "Dagen i dag", været, huskeliste og notatblokk. I tillegg har jeg laget faner for nyheter, ulike blogger, RSS-feedere som ikke er nyheter osv. På denne måten har jeg fått samlet alt på et sted. Og det er raskt og enkelt se om det har skjedd noe på f.eks. de ulike bloggene jeg følger. Jeg slipper å gå inn på hver enkelt.

Jeg har skilt mellom medstudenters blogger, foreleseres blogger og andre blogger.

Startsiden min inneholder typen "kjekt-å-vite"-informasjon. Den tror jeg at jeg kommer til å bli veldig glad i. Det som er viktig er å ikke overlesse sidene med for mye informasjon eller bruke for mange widgets. Disse tar plass og kan gjøre bildet uoversiktelig. Heldigvis er det mange ulike layout-muligheter for hver fane. Fargekoder gjør det også enklere og mer lesbart.

Jeg er ganske sikker på at de fleste som bruker Internett har lagt merke til dette symbolet når det har vært på nettet:
 RSS: Rich Site Summary eller Really Simple Syndication - eller på norsk: levende bokmerke / nyhetsstrøm - alltid oppdatert på siste nytt. Man trenger en feedreader/RSS-leser / informasjonsnav for å nyttiggjøre seg av RSS fullt ut (f.eks. Netvibes). Høgh beskriver en feedreader som et program, "som kan holde øje med opdateringer på hjemmesider, på weblogs og alle mulige andre steder, som bliver kodet med et såkaldt dynamisk bogmærke og derfor kan lade dem, der abonnerer få besked, så snart der er opdateringer". Jeg liker Jan-Arves sitat veldig godt: "La informasjonen komme til meg, hindre den ikke, for den tilhører oss". Det er jo nettopp dette som skjer ved å kombinere RSS og Netvibes. Genialt! Uttrykket Rimelig Smart Skoleredskap er også bra.

Høgh viser bl.a. til skoler i Australia hvor de bruker RSS og feedreadere.  Elevene får raskt tilgang på nye oppgaver etc. fra lærerne og lærerne ser f.eks. raskt når elevene har skrevet noe nytt i bloggene sine. Lærerne kan i tillegg holde seg lettere oppdatert rent faglig gjennom å følge fagnettsider etc. Foresatte gis også en god mulighet til å følge med gjennom å abonnere på RSS fra skolen/lærerne. Men det er viktig å lære elevene hva RSS og RSS-lesere er og hvordan de brukes - med måte (som med det meste annet). Det kan bli for mye å følge med på ved å bruke RSS også - og da blir noe av vitsen borte. Derfor er det også viktig å lære elevene å bruke RSS-lesere på en strukturert og disiplinert måte også. Skal de dele inn etter fag? Eller tema? Med tanke på overføringsverdi og tverrfaglighet vil jeg holde en knapp på det siste - elevene må lære å se sammenhenger. På den annen side kan det i løpet av et skoleliv bli MANGE temaer/emner man er innom. En kombinasjon er kanskje å foretrekke. "Ja takk, begge deler" - Ole Brumm er ofte en venn i nøden.

Jeg ville nok ikke jobbet med RSS og informasjonsnav på småskolen, men jeg ser ingen grunn til ikke å ta dette i bruk på mellomtrinnet - det har jeg tenkt å gjøre i M3. Og jo eldre elevene blir, desto mer tror jeg de vil se nytten i å bruke dette verktøyet i skolearbeidet sitt.

Har nettopp lest bloggen til Eva 2.0. Hun skriver også om informasjonsnav eller PLE (Personal Learning Environment). Hun viser til denne videoen laget av en 7th grader!




                                         
Kilder:
Høgh, K. (2007): RSS - Rimelig Smart Skoleredskap [Online]. Tilgjengelig fra: http://design.emu.dk/artikler/0750-rimeligsmart.html 

Amandus-prisen 2010

7C ved Høybråten skole (der jeg jobber) kom til Amandus-finalen (tredje gangen vi er i finalen!). Flott jobb!

NRK P3tv » Amandus 2010 » Omkamp (Amandus 2010)

www.nrk.no

“Kort fortalt handler filmen om en gutt som ikke har det så greit på skolen. Han er litt utenfor, og noen av guttene i klassen mobber ham. En dag finner han ut at han skal begynne på MUDO. Dette endrer mye for gutten.

Google nettsted

I forbindelse med M2 laget gruppe 1 følgende Google nettsted: http://sites.google.com/site/thegoldenratiodkl/home 
I høst brukte vi Wikispaces. Jeg må nok innrømme at jeg foretrekker Google nettsted siden den har flere muligheter. Men en ting er sikkert, det lønner seg å starte med en standard mal - det gjør jobben mye lettere. Fint å kunne legge inn kalender dersom man f.eks. skal jobbe med et prosjekt over tid (jf. tidsfrister etc.). Enkelt å legge inn kommentarer, bilder, lage undersider osv. Det vi (jeg) imidlertid knota med var Voki. Prøvde alle embeded-kodene, men fikk ingen til å fungere slik jeg hadde håpet - så me juksa lite :-)

Bridge Construction

Vanligvis gjør jeg oppgavene vi får i riktig rekkefølge, men fristelsen ble for stor - jeg bare måtte prøve dette! Lego var min favorittleke da jeg vokste opp. Jeg er ganske misunnelig når tantebarn og stedatter får leke seg på Lego Robotsenteret på Norsk Teknisk Museum hver sommer - det ser veldig gøy ut! Ikke like moro å bygge digitalt, men helt ok. For meg hadde det nok gitt større utbytte å gjøre dette i virkeligheten, men det gikk da ganske bra i programmet også. Brobygging er "pensum" på 3.trinn på vår skole og jeg brukte erfaringene derfra og laget en enkel bro til pris 6.911,- (godt innenfor beløpsgrensen på 15.000,-). Den besto testen!

Forskning viser 7 (dataspill i skolen) sier at for å lykkes med dataspill i skolen er det nødvendig at:

1. Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
2. Spillene tilpasses elevsammensetning.
3. Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
4. Det må være gode læringsrammer.
5. Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg

Nå har jeg gjennomført punkt 1 - delvis i alle fall ;-) 

I dette spillet tror jeg det er en fordel at elevene samarbeider - det må en viss logisk tenkning til - noen elever er flinkere til det enn andre. Det krever fantasi og utforskertrang - som er andre elevers styrke osv. I forhold til punkt 3 om læringsformål er det nye temaet i fagplanen for naturfag nærliggende - teknologi og design. For 4.trinn gjelder at eleven skal kunne:

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
• gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Ingen problemer med å knytte dette spillet opp mot læringsmål i LK06 og selv om elevene bare går i 3.-4.trinn tror jeg de vil mestre programmet med litt veiledning/intro. Og det fører over til punkt 4 (læringsrammer). Gruppene bør ikke være for store når de får veiledning/intro i dette spillet. Det er, tror jeg, ganske ulikt andre spill elevene har vært borti før og det er viktig å ha alle med seg. De elevene som tar dette raskt bør få være mentorer for de andre. Og så det siste punktet: Dette spillet er så nært knyttet opp mot læringsmål i LK06 som det er mulig å komme - det er direkte relevant for å nå målene. Selv om elevene kanskje opplever det som en belønning (fordi det er et dataspill), er dette helt klart noe som er en flott læringsaktivitet i seg selv og som gir mer enn bare belønning. Spillet gjør læringsmålene mer realistiske spesielt med tanke på testen de må utføre til slutt - fungerte det? Eller kollapset broen? Min holdt! Og det er jeg glad for :-)

                                       

Kilde:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf 

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep 

Geotagging

Geotaggingen av "gamle" bilder gikk lettere enn jeg hadde trodd. Jeg valgte fire bilder fra sommerferien i Østerrike og Italia i fjor. En utrolig flott tur - fjerde gang vi drar til samme område. Siden jeg visste stedsnavnene gikk det greit å finne riktig plassering også - litt vanskeligere for de to bildene som er tatt oppi fjellet, men det bør stemme sånn nogenlunde. Uten satelittbildene hadde det imidlertid blitt veldig vanskelig. Bildene gjør at du lettere kjenner deg igjen! 

 

Dette er et av bildene jeg tagget. Bildet er fra den nye plassen i Val Gardena, Italia og viser fire av dyrene som venter på å få bli med i Noas Ark. Se alle bildene her: http://picasaweb.google.no/ellen0110hoy/Geotagg# 

Tønnesen: Generasjon.com

Det som først slo meg da jeg begynte å lese Tønnesens bok Generasjon.com var hvor utdatert denne boka allerede er når det gjelder tall osv. Mye har skjedd siden 2007. Dessuten savner jeg mer om ulike typer spill, ikke bare pc-spill. Barn og unge, etter min mening, skiller mellom PlayStation, Wii, Xbox osv. Men selv om deler av teksten oppleves som mer eller mindre foreldet så står det også mye interessant og spennende i boka.
Noe er spesielt interessant med tanke på min bakgrunn som logoped - språk opptar oss og dermed også mening. Tønnesen viser bl.a. til Rydin som sier at "i utgangspunkter antar vi at mottakerne går til teksten med en grunnleggende forventning om å finne mening, og at de selv aktivt er med på å skape mening i sitt møte med tekster". Det er som å høre Rommetveit selv igjen - og det er over 10 år siden jeg hørte en forelesning med ham på UiO. Kjekt med knagger man har fra før! Det som imidlertid er nytt i forhold til Rommetveit, er at påstanden om at brukerne også legger mening i sin praksis som mediebrukere og de fellesskapene mediebruken inngår i. I følge Tønnesen viser dette hvordan mediebruk fletter seg inn i hverdagslivets ritualer og former dagsrytmen. Hun sier også at medieaktiviteter kan splitte eller samle i familiefelleskapet og i jevnaldergrupper. Dette er interessant for dette ser vi jo eksempler på hele tiden. Hvem har ikke vært i et familieselskap hvor de unge har vært fysisk til stede, men ikke mer enn det?

Senere i kapittel 1 sier Tønnesen følgende: "Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det" (min understrekning). For dette er, etter min mening, et vesentlig poeng som vi ikke må glemme. Det er faktisk ikke alle barn og unge som er interesserte i ny teknologi, digitale verktøy, dataspill osv. Skal vi motivere dem til å bli interesserte? Eller holder det at de lærer det grunnleggende? Og hva er så det? Uten digitale ferdigheter og kunnskaper kommer de til å bli digitale analfabeter i dagens samfunn og kanskje den nye tapergruppen. Jeg mener at vi i alle fall bør forsøke å forhindre dette i størst mulig grad. Verden blir mer og mer digitalisert og globalisert - jeg ser ingen mulighet for at vi kan gå tilbake til det som en gang var. Da må vi langt tilbake. Jeg har holdt på med data siden 1982 og fikk min første "datamaskin" i 1984 (Commodore 64). Ingenting i veien med min motivasjon med andre ord  ;-) Og som Tønnesen sier i kapittel 3: "Mediefascinasjon ser ut til å være en sterk drivkraft når de unge tar mediene i bruk (...) Unge mediebruker mestrer det de er motivert for, og da kommer fascinasjonen inn som en viktig drivkraft". Tønnesen siterer også Hake som sier følgende: "Fascinasjonen inneholder elementer av spenning, lyst, pirring, en tiltrekning og en frastøting samtidig, men like fullt en nytelse". Er det noe rart at enkelte av oss bare ønsker mer - nyere og bedre(?).

Mange er nok kritiske til den digitaliseringen vi er vitner til (og en del av). Mange kvier seg f.eks. for å ta i bruk nettbank/handle på nettet fordi de føler at det ikke er trygt - og massemediene lager stadig hysterier rundt dette med artikler om ID-misbruk osv. Men som nevnt ovenfor så kan vi umulig stoppe (og enda mindre tilbakeføre) den utviklingen vi har hatt til nå (kanskje hadde det vært ønskelig med en litt lavere utviklingshastighet, men det ser ikke ut til at det ønsket skal gå i oppfyllelse ved det første). Det som imidlertid er positivt er det Tønnesen sier om at nyere forskning viser at mediebruk ikke er så passiviserende som mange har hevdet og trodd. Snarere viser det seg at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt som regel er aktive på andre områder også. "De som bruker mye tid på mediene, bruker også mer tid sammen med foreldrene, på sport og hobbyer og på plikter hjemme" (Rideout i Tønnesen). Det som kanskje skurrer litt i et lærerhjerte er at de bruker litt mindre tid på lekser - godt at jeg aldri har vært noen stor tilhenger av lekser ;-) Men altså, dette synes jeg er veldig positivt. De unge ser ut til å klare å få både i pose og sekk - eller gjør de egentlig det? Kan det ikke bli for mye? Etter min mening bør barn også lære å kjede seg - lære at man kan finne på ting selv uten teknisk hjelp så og si. Jeg tror ikke dagens unge har tid til å kjede seg noe større - selv om de ofte påstår at de gjør nettopp det. De går raskere lei - trur eg.

I kapittel 2 skriver Tønnesen noe som jeg mener hun har rett i (og som NextGenTel nå benytter i sin seneste reklamekampanje): "Barn og unge har en tendens til å regne alt som fantes før de selv ble aktive mediebrukere, som "gammelt" og selvfølgelig. For dem er det nye det som er blitt introdusert i den tiden de selv kan huske" - og de husker ofte ikke så veldig langt tilbake i tid (jf. NextGenTels reklame).

For noen år siden lånte søsteren min (som også er lærer) den gamle sveivegrammofonen min for å spille noen gamle sanger for 2.klassen sin - det som forundret dem mest var at man kunne snu platene og spille på begge sider!

Vil du lese mer om Tønnesens bok: Generasjon.com, kan du lese hva Kjell A. skriver i sin blogg.
                                                 
Kilder:
Tønnsesen, E.S.(2007): Generasjon.com - mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

NextGenTel: Med på det mest 3/3 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=FFPnTnBjRHE&feature=related [Lastet ned 19.03.10]