Fire veier til kvalitet - informasjonssøking

Nå har jeg lest Høiviks artikkel: Fire veier til kvalitet - informasjonssøking og kvalitetssikring i  en digital skole. Det var både spennende, interessant og skremmende lesing - og den trigget gamle minner om en utdanning det aldri ble noe av.

Artikkelen var spennende og interessant fordi den får deg til å tenke - er vi på rett vei og jobber vi riktig når vi ønsker at elevene skal lære riktig informasjonssøking og kildekritikk. I følge Høivik forlanger vi for mye av elevene (og Bachlor-studentene!). Dette er for avansert og krever domenespesifikk kompetanse mener han. Men hvem har slik kompetanse på alle de områdene vi berører innen skolen? Vi trenger kanskje som Høivik sier en kvalitetssikret arena som er et samarbeid mellom pedagoger, bibliotekarer, forskere og andre. Det tror jeg blir vanskelig siden de fleste har mer enn nok med sitt.

Og det er her de gamle minnene kommer inn. Da jeg gikk siste året på gymnaset ('84) hadde jeg planer om å bli bibliotekar. En venninne av meg hadde begynt på studiet året før og fortalte hvor negative de ansatte ved Høgskolen var - de hadde mistet troen på bibliotekarens fremtid pga. Internett og mulighetene som lå her. Så jeg valgte økonomi og jobbet 10 år i bank før jeg ble logoped/spesialpedagog og allmennlærer (men det er en helt annen historie). Nå gikk det jo bra for bibliotekarene - de begynte bl.a. å spesialisere seg og jobbe i bedrifter ol. Venninnen min jobber fremdeles som bibliotekar i Sandefjord og stortrives med det (jeg angrer heller ikke på mine valg). På meg virker det som Høivik igjen tenker negativt om bibliotekarenes rolle og fremtid og han mener de mister status pga. kort utdanning. Så gjør noe med det da vel!

Høivik lister opp fire veier elevene kan gå når de skal innhente informasjon:

1.    Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egen hånd

2.    Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)

3.    Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena

4.    Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek – om nødvendig med personlig veiledning

Under den første veien (Selvstendig søking og kildekritikk) sier Høivik bl.a. følgende: Opp­læring i informasjonssøking og kildekritikk i sin alminnelighet kan være av en viss verdi for biblio­tekarer, men er lite anvendelig for flertallet av brukere. Her sier han at bibliotekarer er bedre kvalifisert enn andre til informasjonssøking og kildekritikk - ja, det er jo jobben deres. Men det betyr ikke at vi andre også (til en viss grad i alle fall) kan og BØR lære oss dette også. Vi har ikke alltid en bibliotekar til rådighet selv om vi skulle Biblioteksvar aldri så mye. Vi må lære det grunnleggende alle sammen - ellers kan det gå riktig galt. Å vite litt om hvordan man søker på best mulig måte, vurder det man finner (jf. kildekritikk) og så anvender dette er, som det står i K06, grunnleggende ferdigheter - ferdigheter som ikke er forbeholdt landet bibliotekarer. Men jeg mener ikke å rakke ned på bibliotekarene - de gjør en utmerket jobb og de gjør hverdagen vår enklere når vi er flinke og samarbeider. Vi er eksperter på hver våre områder, men sammen kan vi mer enn hver for oss - det må vi ikke glemme, men utnytte til fulle.

Eva 2.0 peker også på behovet for at elevene lærer informasjonssøk, kildekritikk m.m. I bloggen sin skriver hun følgende: 

"Utover de innledende hovedpunkter er det også noen andre punkter jeg finner interessante [Hun viser til OECD-rapporten: Are the new millennium learners making the grade? og  Øystein Johannessens blogg om samme rapport]. Det gjelder bl.a at man peker på at i forhold til standarder (jeg leser dette som læreplaner) må man inkludere de ferdigheter og den kompetanse som kan hjelpe elevene med å bli ansvarlige brukere av teknologien og som gjør at de kan utvikle sin digitale kompetanse – en kompetanse de har behov for i dagens digitaliserte samfunn (dette er for så vidt gammelt nytt) og de peker også på at dette gjelder særlig når det gjelder hvordan man håndterer kunnskap….dette siste er viktig – jeg leser dette som vektlegging av informasjonssøk, kildekritikk, refleksjon og (digital) organisering. Nettopp de ferdighetene jeg mener elevene må lære på skolen i dag – de lærer nemlig ikke mye av dette hjemme (i alle fall ikke i de fleste hjem)".

Eva 2.0 er en blogg det er verdt å følge med på! Mange kloke ord, innspill og konkrete undervisningstips.
                                                              
Kilde:
Eva 2.0 (06.04.10): OECD-rapport: Are the millennium learners making the grade? Tilgjengelig fra: http://evabra.wordpress.com/ 


Høivik, T. (2008): Fire veier til kvalitet - informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole. I Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 1, 2008 s.35-45 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf 

TPO - TilPassa Opplæring

Som jeg sikkert har nevnt tidligere, begynte jeg med data i 1982. Og jeg har fortsatt å bruke det - både privat og i jobbsammenheng. Da jeg tok spes.ped. for en del år siden var det mye snakk om tilpassa opplæring (TPO) som et overbegrep som dekket både ordinær undervisning og spesialundervisning - all undervisning skal være tilpassa den enkelte elev. Ingen enkel sak med 30 unike individer i en klasse! For to år siden ble skolen jeg jobber på baseskole med plass til 84-90 elever pr base. Vi jobber etter programmet Tidlig Innsats Early Years (TIEY) (1.-4.trinn) (mellomtrinnet begynner til høsten, men der har ikke programmet fått noe navn ennå). Felles er bruken av stasjoner og nivågrupper hvor alle elevene får oppgaver og lesestoff tilpasset den enkelte gruppe på 4-5 elever. En av stasjonene er en PC-stasjon. Oppgavene de skal jobbe med ligger på Fronter. Pr. i dag jobber elevene med de samme oppgavene (Multi etc.), men også her er det mulig å tilpasse bedre ved å lage ulike "knapper" for den enkelte gruppe som de kjenner igjen (vi bruker f.eks. dyr, farger, geometriske former etc. for å skille). I hovedsak er det forlagenes nettsider som blir brukt, så her er det rom for store forbedringer. Men mye avhenger av lærernes kompetanse og interesse før andre programmer slik som de vi har jobbet med her i DKL blir tatt i bruk. Jeg ser her klart at det er en utfordring å gjennomføre et undervisningsopplegg med mange elever (selv om vi har det datatekniske på plass med god tilgang på stasjonære og bærbare PC-er, tynne klienter, SmartBoards, projektorer, skrivere og nettilgang). Jammen glad jeg jobber som spesialpedagog og bare har 1-3 elever av gangen!

Mine elever har fått muligheten til å prøve flere av programmene som vi har jobbe med i DKL. I utgangspunktet er det det faglige som ligger bak bruken av data - at elevene skal lære noe (f.eks. om husdyr, svartedauden osv.). Men i tillegg ønsker jeg at ALLE elevene mine lære å bruke digitale verktøy (PC med ulike programmer og digitalt kamera). Jeg har opplevd flere ganger at "mine" spes.ped. elever har vært assistenter for lærerne når de andre elevene skal lære å bruke f.eks. PowerPoint. Utrolig morsomt å se hvordan "mine" elever får økt anseelse blant de andre elevene - de kan noe som gir status - en sjelden opplevelse. De har også vist lærere hvordan de skal bruke PowerPoint eller lage tabeller i Word - og selvsagt fått mye skryt for dette. Man ser nærmest hvordan de vokser der de står litt småflaue. Det samme skjedde da eleven min som laget Glogsteren om Svartedauden viste denne fram.

I forbindelse med TIEY har jeg en bit som kalles Ny Start - et intensivt lese- og skriveprogram for de svakeste leserne på 2.trinn (de som ikke har IOP i norsk). Fire elever får 20 min. intensiv trening fire dager i uka: 5min lese kjent tekst, 5min. lese ukjent tekst (som blir den kjente teksten neste dag), 5min. jobbe på setningsnivå og 5min. på ordnivå. I forbindelse med jobbing på setningsnivå bruker jeg programmet Les og skriv med Petter Delfin. Elevene får både lese- og skrivetrening, men ikke minst blir de kjent med tastaturet og bokstavenes plassering - de må bruke begge hender.

Er ikke dette eksempler på merverdi så vet ikke jeg :-) 

Netvibes - et informasjonsnav

Snakk om nyttig verktøy! I det siste har jeg gjort meg kjent med informasjonsnavet Netvibes. Det har vært både spennende og lærerikt. Ved å bruke din egen Netvibes-side som startside på nettet, får du enkel tilgang til det som er viktig for deg.

Jeg har laget et par slike Netvibes-sider nå. Oppbyggingen er ganske lik. De har en startside med generell informasjon som kalender, "Dagen i dag", været, huskeliste og notatblokk. I tillegg har jeg laget faner for nyheter, ulike blogger, RSS-feedere som ikke er nyheter osv. På denne måten har jeg fått samlet alt på et sted. Og det er raskt og enkelt se om det har skjedd noe på f.eks. de ulike bloggene jeg følger. Jeg slipper å gå inn på hver enkelt.

Jeg har skilt mellom medstudenters blogger, foreleseres blogger og andre blogger.

Startsiden min inneholder typen "kjekt-å-vite"-informasjon. Den tror jeg at jeg kommer til å bli veldig glad i. Det som er viktig er å ikke overlesse sidene med for mye informasjon eller bruke for mange widgets. Disse tar plass og kan gjøre bildet uoversiktelig. Heldigvis er det mange ulike layout-muligheter for hver fane. Fargekoder gjør det også enklere og mer lesbart.

Jeg er ganske sikker på at de fleste som bruker Internett har lagt merke til dette symbolet når det har vært på nettet:
 RSS: Rich Site Summary eller Really Simple Syndication - eller på norsk: levende bokmerke / nyhetsstrøm - alltid oppdatert på siste nytt. Man trenger en feedreader/RSS-leser / informasjonsnav for å nyttiggjøre seg av RSS fullt ut (f.eks. Netvibes). Høgh beskriver en feedreader som et program, "som kan holde øje med opdateringer på hjemmesider, på weblogs og alle mulige andre steder, som bliver kodet med et såkaldt dynamisk bogmærke og derfor kan lade dem, der abonnerer få besked, så snart der er opdateringer". Jeg liker Jan-Arves sitat veldig godt: "La informasjonen komme til meg, hindre den ikke, for den tilhører oss". Det er jo nettopp dette som skjer ved å kombinere RSS og Netvibes. Genialt! Uttrykket Rimelig Smart Skoleredskap er også bra.

Høgh viser bl.a. til skoler i Australia hvor de bruker RSS og feedreadere.  Elevene får raskt tilgang på nye oppgaver etc. fra lærerne og lærerne ser f.eks. raskt når elevene har skrevet noe nytt i bloggene sine. Lærerne kan i tillegg holde seg lettere oppdatert rent faglig gjennom å følge fagnettsider etc. Foresatte gis også en god mulighet til å følge med gjennom å abonnere på RSS fra skolen/lærerne. Men det er viktig å lære elevene hva RSS og RSS-lesere er og hvordan de brukes - med måte (som med det meste annet). Det kan bli for mye å følge med på ved å bruke RSS også - og da blir noe av vitsen borte. Derfor er det også viktig å lære elevene å bruke RSS-lesere på en strukturert og disiplinert måte også. Skal de dele inn etter fag? Eller tema? Med tanke på overføringsverdi og tverrfaglighet vil jeg holde en knapp på det siste - elevene må lære å se sammenhenger. På den annen side kan det i løpet av et skoleliv bli MANGE temaer/emner man er innom. En kombinasjon er kanskje å foretrekke. "Ja takk, begge deler" - Ole Brumm er ofte en venn i nøden.

Jeg ville nok ikke jobbet med RSS og informasjonsnav på småskolen, men jeg ser ingen grunn til ikke å ta dette i bruk på mellomtrinnet - det har jeg tenkt å gjøre i M3. Og jo eldre elevene blir, desto mer tror jeg de vil se nytten i å bruke dette verktøyet i skolearbeidet sitt.

Har nettopp lest bloggen til Eva 2.0. Hun skriver også om informasjonsnav eller PLE (Personal Learning Environment). Hun viser til denne videoen laget av en 7th grader!




                                         
Kilder:
Høgh, K. (2007): RSS - Rimelig Smart Skoleredskap [Online]. Tilgjengelig fra: http://design.emu.dk/artikler/0750-rimeligsmart.html 

Amandus-prisen 2010

7C ved Høybråten skole (der jeg jobber) kom til Amandus-finalen (tredje gangen vi er i finalen!). Flott jobb!

NRK P3tv » Amandus 2010 » Omkamp (Amandus 2010)

www.nrk.no

“Kort fortalt handler filmen om en gutt som ikke har det så greit på skolen. Han er litt utenfor, og noen av guttene i klassen mobber ham. En dag finner han ut at han skal begynne på MUDO. Dette endrer mye for gutten.

Google nettsted

I forbindelse med M2 laget gruppe 1 følgende Google nettsted: http://sites.google.com/site/thegoldenratiodkl/home 
I høst brukte vi Wikispaces. Jeg må nok innrømme at jeg foretrekker Google nettsted siden den har flere muligheter. Men en ting er sikkert, det lønner seg å starte med en standard mal - det gjør jobben mye lettere. Fint å kunne legge inn kalender dersom man f.eks. skal jobbe med et prosjekt over tid (jf. tidsfrister etc.). Enkelt å legge inn kommentarer, bilder, lage undersider osv. Det vi (jeg) imidlertid knota med var Voki. Prøvde alle embeded-kodene, men fikk ingen til å fungere slik jeg hadde håpet - så me juksa lite :-)

Bridge Construction

Vanligvis gjør jeg oppgavene vi får i riktig rekkefølge, men fristelsen ble for stor - jeg bare måtte prøve dette! Lego var min favorittleke da jeg vokste opp. Jeg er ganske misunnelig når tantebarn og stedatter får leke seg på Lego Robotsenteret på Norsk Teknisk Museum hver sommer - det ser veldig gøy ut! Ikke like moro å bygge digitalt, men helt ok. For meg hadde det nok gitt større utbytte å gjøre dette i virkeligheten, men det gikk da ganske bra i programmet også. Brobygging er "pensum" på 3.trinn på vår skole og jeg brukte erfaringene derfra og laget en enkel bro til pris 6.911,- (godt innenfor beløpsgrensen på 15.000,-). Den besto testen!

Forskning viser 7 (dataspill i skolen) sier at for å lykkes med dataspill i skolen er det nødvendig at:

1. Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
2. Spillene tilpasses elevsammensetning.
3. Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
4. Det må være gode læringsrammer.
5. Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg

Nå har jeg gjennomført punkt 1 - delvis i alle fall ;-) 

I dette spillet tror jeg det er en fordel at elevene samarbeider - det må en viss logisk tenkning til - noen elever er flinkere til det enn andre. Det krever fantasi og utforskertrang - som er andre elevers styrke osv. I forhold til punkt 3 om læringsformål er det nye temaet i fagplanen for naturfag nærliggende - teknologi og design. For 4.trinn gjelder at eleven skal kunne:

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
• gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Ingen problemer med å knytte dette spillet opp mot læringsmål i LK06 og selv om elevene bare går i 3.-4.trinn tror jeg de vil mestre programmet med litt veiledning/intro. Og det fører over til punkt 4 (læringsrammer). Gruppene bør ikke være for store når de får veiledning/intro i dette spillet. Det er, tror jeg, ganske ulikt andre spill elevene har vært borti før og det er viktig å ha alle med seg. De elevene som tar dette raskt bør få være mentorer for de andre. Og så det siste punktet: Dette spillet er så nært knyttet opp mot læringsmål i LK06 som det er mulig å komme - det er direkte relevant for å nå målene. Selv om elevene kanskje opplever det som en belønning (fordi det er et dataspill), er dette helt klart noe som er en flott læringsaktivitet i seg selv og som gir mer enn bare belønning. Spillet gjør læringsmålene mer realistiske spesielt med tanke på testen de må utføre til slutt - fungerte det? Eller kollapset broen? Min holdt! Og det er jeg glad for :-)

                                       

Kilde:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf 

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep 

Geotagging

Geotaggingen av "gamle" bilder gikk lettere enn jeg hadde trodd. Jeg valgte fire bilder fra sommerferien i Østerrike og Italia i fjor. En utrolig flott tur - fjerde gang vi drar til samme område. Siden jeg visste stedsnavnene gikk det greit å finne riktig plassering også - litt vanskeligere for de to bildene som er tatt oppi fjellet, men det bør stemme sånn nogenlunde. Uten satelittbildene hadde det imidlertid blitt veldig vanskelig. Bildene gjør at du lettere kjenner deg igjen! 

 

Dette er et av bildene jeg tagget. Bildet er fra den nye plassen i Val Gardena, Italia og viser fire av dyrene som venter på å få bli med i Noas Ark. Se alle bildene her: http://picasaweb.google.no/ellen0110hoy/Geotagg#