Kommentarer til medstudenters blogger - nr. 3

Det nærmer seg slutten på studiene. Mandag skal bloggene våre være ferdige og i følge Netviben min som viser oversikt over alle bloggene er aktiviteten stor nå de siste dagene. Lars innlegg om TPO var så interessant at jeg bare måtte kommentere det :-)

TPO - TilPassa Opplæring 2

Jeg mottok tidsskriftet Spesialpedagogikk nr 3, 2010 her om dagen. En av artiklene denne gangen handlet om nettopp tilpassa opplæring (TPO) og hvordan lærerstudenter opplever dette når de er ute i praksis. Mye interessant lesing, men egentlig ikke så mye nytt - mest bekreftelser på det vi ser og erfarer selv i skolen. Innledningsvis sier Solstad (som har skrevet artikkelen) "at tilpasning i hovedsak skjer gjennom ulik vanskegrad på oppgaver, mens studentene i mindre grad får erfaring med andre måter å møte elevenes ulike forutsetninger på". Hun sier også at studentene erfarte at det var et sterkt fokus på elever med spesielle behov - de skoleflinke kom i skyggen og fikk ikke den tilpassa opplæringa de har krav på. Solstad påpeker videre at "å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger har vært sentralt i norsk skole siden 1930-tallet" (jf. Normalplanen av 1939, N39 hvor det fremgår at tilpasset opplæring og kjennskap til elevens forståelse/forutsetninger og livs- og tankeverden er nødvendig for at den enkelte skal få best mulig utnytte av opplæringen han/hun får). Og det er jo noe å tenke på - har vi egentlig kommet så langt? Har vi tilpassa opplæring for alle i norsk skole i dag? Er det overhode mulig å nå en slik målsetting? I N39 fremhevet man reformpedagogikken med fokus på elevaktivitet og fleksibilitet - elevene skulle få jobbe på sitt nivå og ut fra sine interesser innenfor en felles tematisk ramme. Jeg ser mange likehetstrekk med dette og den måten vi jobber på i småskolen hos oss med TIEY som jeg har nevnt i en tidligere blogg.

"Elevene møter [...] skolen med ulike evner og sosiokulturelle forutsetninger. De lærer med ulik hastighet, de har ulike læringsstiler, ulik motivasjon og ulike interesser og preferanser" sier Solstad og hun mener videre at et likeverdig skoletilbud bare kan oppnås gjennom ulikhet i behandlig - altså gjennom tilpassa opplæring for alle. I norsk skole er tilpassa opplæring et overordnet prinsipp, et virkemiddel for læring for alle elever.

I St.meld. nr. 30 (2003-04) står det f.eks.: "Vi skal strekke oss etter idealet om å gi alle elever tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like". Og videre står det: "Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring".

I Læreplanens generelle del står det følgende om tilpassa opplæring: "Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg".

Solstads studenter opplevde tilpassa opplæring i praksis mest som at elevene fikk ulik vanskegrad på oppgaver og ulik mengde oppgaver. Videre opplevde de at undervisningen var lærebokstyrt og tradisjonell (og det er vel kanskje ensbetydende med kjedelig i mange elevers øyne. Helklasseundervisning var den dominerende undervisningsformen, og den ble etterfulgt av oppgaveløsning og individuell veiledning. Man får neppe med seg alle elever i helklasseundervisning - man legger seg gjerne i midten. De svakeste faller av fordi de ikke forstår hva det handler om, de sterkeste kjeder vettet av seg. Begge deler kan skape uønsket uro. Solstads studenter opplevde Storyline  og stasjonsundervisning som en god metode for tilpassa opplæring hvor alle elevene fikk utfordringer, lærte å forske og jobbe selvstendig og i gruppe.

En av Solstads studenter skriver i sin tilbakemelding etter praksis at "de sterke elevene har kommet i skyggen fordi lærerne fokuserer på hvordan de på best mulig måte skal tilrettelegge slik at de "vanskelige" elevene ikke blir vanskeligere og forstyrrer mer enn nødvendig". Det er trist å høre at noen få elevers atferdsvansker skal sette premisser for hva slags type undervisning man kan ha. Og da er vi tilbake på disiplinen i skolen - hvordan skal vi få den bedre? Og hvordan skal vi klare å tilpasse opplæringa til alle slik at de opplever mestring?


                                         
Kilder:
- Solstad, A.G. (2010): Tilpasset opplæring - hvordan og for hvem? Erfaringer fra allmennlærerstudenters praksis. I Spesialpedagogikk nr. 3, 2010.


- St.meld. nr. 30 - Kultur for læring [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/Stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433


- Læreplanens generelle del [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/ 

Kommentarer til medstudenters blogger del 2 våren 2010

I løpet av våren har jeg skrevet noen kommentarer til mine medstudenters blogginnlegg:

• Guris blogg om: Digital arena, Tenkeverktøy, Informasjonskompetanse
• Lars' blogg om: Digital arena, Informasjonskompetanse
• Britts blogg om: Digital arena
• Eriks blogg om: Sosial web
• Anne Es blogg om: Informasjonskompetanse
• Kristians blogg om: TPO

TPO - TilPassa Opplæring

Som jeg sikkert har nevnt tidligere, begynte jeg med data i 1982. Og jeg har fortsatt å bruke det - både privat og i jobbsammenheng. Da jeg tok spes.ped. for en del år siden var det mye snakk om tilpassa opplæring (TPO) som et overbegrep som dekket både ordinær undervisning og spesialundervisning - all undervisning skal være tilpassa den enkelte elev. Ingen enkel sak med 30 unike individer i en klasse! For to år siden ble skolen jeg jobber på baseskole med plass til 84-90 elever pr base. Vi jobber etter programmet Tidlig Innsats Early Years (TIEY) (1.-4.trinn) (mellomtrinnet begynner til høsten, men der har ikke programmet fått noe navn ennå). Felles er bruken av stasjoner og nivågrupper hvor alle elevene får oppgaver og lesestoff tilpasset den enkelte gruppe på 4-5 elever. En av stasjonene er en PC-stasjon. Oppgavene de skal jobbe med ligger på Fronter. Pr. i dag jobber elevene med de samme oppgavene (Multi etc.), men også her er det mulig å tilpasse bedre ved å lage ulike "knapper" for den enkelte gruppe som de kjenner igjen (vi bruker f.eks. dyr, farger, geometriske former etc. for å skille). I hovedsak er det forlagenes nettsider som blir brukt, så her er det rom for store forbedringer. Men mye avhenger av lærernes kompetanse og interesse før andre programmer slik som de vi har jobbet med her i DKL blir tatt i bruk. Jeg ser her klart at det er en utfordring å gjennomføre et undervisningsopplegg med mange elever (selv om vi har det datatekniske på plass med god tilgang på stasjonære og bærbare PC-er, tynne klienter, SmartBoards, projektorer, skrivere og nettilgang). Jammen glad jeg jobber som spesialpedagog og bare har 1-3 elever av gangen!

Mine elever har fått muligheten til å prøve flere av programmene som vi har jobbe med i DKL. I utgangspunktet er det det faglige som ligger bak bruken av data - at elevene skal lære noe (f.eks. om husdyr, svartedauden osv.). Men i tillegg ønsker jeg at ALLE elevene mine lære å bruke digitale verktøy (PC med ulike programmer og digitalt kamera). Jeg har opplevd flere ganger at "mine" spes.ped. elever har vært assistenter for lærerne når de andre elevene skal lære å bruke f.eks. PowerPoint. Utrolig morsomt å se hvordan "mine" elever får økt anseelse blant de andre elevene - de kan noe som gir status - en sjelden opplevelse. De har også vist lærere hvordan de skal bruke PowerPoint eller lage tabeller i Word - og selvsagt fått mye skryt for dette. Man ser nærmest hvordan de vokser der de står litt småflaue. Det samme skjedde da eleven min som laget Glogsteren om Svartedauden viste denne fram.

I forbindelse med TIEY har jeg en bit som kalles Ny Start - et intensivt lese- og skriveprogram for de svakeste leserne på 2.trinn (de som ikke har IOP i norsk). Fire elever får 20 min. intensiv trening fire dager i uka: 5min lese kjent tekst, 5min. lese ukjent tekst (som blir den kjente teksten neste dag), 5min. jobbe på setningsnivå og 5min. på ordnivå. I forbindelse med jobbing på setningsnivå bruker jeg programmet Les og skriv med Petter Delfin. Elevene får både lese- og skrivetrening, men ikke minst blir de kjent med tastaturet og bokstavenes plassering - de må bruke begge hender.

Er ikke dette eksempler på merverdi så vet ikke jeg :-) 

Bridge Construction

Vanligvis gjør jeg oppgavene vi får i riktig rekkefølge, men fristelsen ble for stor - jeg bare måtte prøve dette! Lego var min favorittleke da jeg vokste opp. Jeg er ganske misunnelig når tantebarn og stedatter får leke seg på Lego Robotsenteret på Norsk Teknisk Museum hver sommer - det ser veldig gøy ut! Ikke like moro å bygge digitalt, men helt ok. For meg hadde det nok gitt større utbytte å gjøre dette i virkeligheten, men det gikk da ganske bra i programmet også. Brobygging er "pensum" på 3.trinn på vår skole og jeg brukte erfaringene derfra og laget en enkel bro til pris 6.911,- (godt innenfor beløpsgrensen på 15.000,-). Den besto testen!

Forskning viser 7 (dataspill i skolen) sier at for å lykkes med dataspill i skolen er det nødvendig at:

1. Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
2. Spillene tilpasses elevsammensetning.
3. Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
4. Det må være gode læringsrammer.
5. Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg

Nå har jeg gjennomført punkt 1 - delvis i alle fall ;-) 

I dette spillet tror jeg det er en fordel at elevene samarbeider - det må en viss logisk tenkning til - noen elever er flinkere til det enn andre. Det krever fantasi og utforskertrang - som er andre elevers styrke osv. I forhold til punkt 3 om læringsformål er det nye temaet i fagplanen for naturfag nærliggende - teknologi og design. For 4.trinn gjelder at eleven skal kunne:

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
• gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

Ingen problemer med å knytte dette spillet opp mot læringsmål i LK06 og selv om elevene bare går i 3.-4.trinn tror jeg de vil mestre programmet med litt veiledning/intro. Og det fører over til punkt 4 (læringsrammer). Gruppene bør ikke være for store når de får veiledning/intro i dette spillet. Det er, tror jeg, ganske ulikt andre spill elevene har vært borti før og det er viktig å ha alle med seg. De elevene som tar dette raskt bør få være mentorer for de andre. Og så det siste punktet: Dette spillet er så nært knyttet opp mot læringsmål i LK06 som det er mulig å komme - det er direkte relevant for å nå målene. Selv om elevene kanskje opplever det som en belønning (fordi det er et dataspill), er dette helt klart noe som er en flott læringsaktivitet i seg selv og som gir mer enn bare belønning. Spillet gjør læringsmålene mer realistiske spesielt med tanke på testen de må utføre til slutt - fungerte det? Eller kollapset broen? Min holdt! Og det er jeg glad for :-)

                                       

Kilde:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf 

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep