Tekst

Da har jeg vært igjennom alle målene i alle emnene, og det jeg står igjen med er emnet Tekst. Mest sannsynlig fordi dette er et stort og omfattende emne og som jeg er spesielt interessert i (ved siden av emnene bilde, regneark og hensyn). Digital platform blir litt for teknisk for å være interessant nok for meg. Jeg har ingen problemer med å orientere meg rundt på en PC og jeg kan en del av det tekniske også. Jeg har f.eks. ingen problemer med å sette opp en nye PC, installere programmer ol. Jeg kan patche/koble m.m. Men det er de mer matnyttige prorammene jeg er mest interessert i. Lyd synes jeg er vanskelig siden jeg ser på meg selv som en musikalsk analfabet. Jeg kan svært lite om den tekniske biten i musikk/lyd. Lydfila vi måtte lage gikk ikke så aller verst om jeg må si det selv - veiledningen til Lars Carlsson, Multimediabyrån var glimrende!

Men tilbake til tekst og tekstbegrepet...

Wikipedia sier følgende om tekst: En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling. Tekst betegner da både innholdet og selve skriftet, altså det skrevne. Dette tilsvarer den vanlige oppfattelsen av hva en tekst er. SNL sier noe av det samme: tekst, trykte eller skrevne ord, setninger, avsnitt som er føyd sammen til en helhet (redegjørelse, brev, fortelling, skildring, roman, novelle, skuespill, dikt o.a.)... God gammeldags stilskriving hører hjemme i denne definisjonen, og det er denne definisjonen de foresatte er kjent med fra egen skolegang.

Men dagens elever og vi på dette studiumet (DKL1) må forholde oss til et annet tekstbegrep. SNL sier også noe om dette: I (skole)undervisningen er tekstbegrepet utvidet til å omfatte billedstoff, film, lydopptak o.a. når de brukes som læremidler med samme funksjon som skrevne tekster. De kalles sammensatte tekster og muntlige tekster. En reklameannonse med tekst og bilde(r) er en sammensatt tekst.

Det er ulike digitale verktøy som har gjort det mulig å snakke om et utvidet tekstbegrep. Elevene skal lære å bruke digitale verktøy slik at de i løpet av skoleløpet oppnår digital kompetanse. Det som ofte skjer i skolen er at bruk av digitale verktøy / IKT behandles som et eget fag i skolen - det integreres ikke i de ulike fagene slik K06 sier. Og det er dumt! Slik splitting medfører økt tidbruk og er det noe vi lærere ofte klager på så er det mangel på tid. For et par år siden var jeg med på å presentere programmet PowerPoint for 4.trinn på vår skole. Dette skjedde ikke som noe ved siden av undervisningen, men som en integrert del av engelskfaget. Elevene lærte programmets finurligheter i forbindelse med at de skulle lage en presentasjon som tok for seg dyrene i Australia - to fluer i en smekk! Det er med andre ord mulig og elevene trengte ikke mye veiledning før de var i gang på egenhånd med både tekst og bilder.

I A-magasinet denne uken kunne vi lese om Mediemakt fra jenterommet. Vi møter bl.a. Voe (14) som er Norges mest populære blogger. Fordi hun er blitt hekta på blogg har hun bl.a. lært seg video- og bilderedigering og skriveferidghetene hennes er blitt bedre, hun har fått bedre selvtillit og god kunnskap om hvordan man kommuniserer på Internett står det i artikkelen (T. Egedius, A-magasinet nr.47 2009). Mye kan sies om blogging og det som skrives der, men dagens unge blogger, twitter, chatter, "feiser", sms-er m.m. Og det må vi i skolen forholde oss til. Elevene vår har tekst- og skriveferdigheter og det må vi utnytte. Vi kan ikke holde elevene tilbake for å holde på gamle skoletradisjoner. Elevene skal fungere i dagens samfunn og de må forholde seg til det som skjer der - der skrives det ikke gamledagse stiler ;-)

Her er noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste tekstleksjonen, men som jeg glemte at jeg egentlig kunne skrevet her:

Jeg tror at mange har sperrer i forhold til data fordi de ser på det som noe teknisk – og det er vanskelig det. De har hørt at noen en gang trykket på en knapp og så forsvant alt for godt. De er redde for å oppleve det samme. De er låst allerede før de begynner – de møter datamaskiner og lignende med feil innstilling og negative holdninger – dette klarer jeg ikke / dette får jeg ikke til / jeg er ikke smart nok / jeg er ingen nerd. Selv de som får utlevert detaljerte oppskrifter får problemer. De blir så opphengt i oppskriften at de ikke tenker / reflekterer over hva de gjør og er ikke konsentrerte nok til å få med seg den biten og prøve å se. Jeg tror for eksempel de som er logisk anlagt, som liker puslespill, liker å se mønstre har en fordel fremfor andre. De ser at her er det snakk om logikk. Maskinen svarer det samme når du gjør det samme.

Er det teknologien som ligg i vegen for oss i skulen også? Ja! Det er overvekt av kvinner i skolen, de er ofte språklig sterke. Men få liker matematikk og teknologi – det er guttas område. Selvsagt finnes det unntak, men disse ”damene” har sjelden tekniske problemer heller. De takler pc-en og andre tekniske duppe-ditter. De andre vil ha så lite med digitale medier å gjøre som mulig og overlater slikt til de som liker det. Dermed kommer vi inn i en negativ sirkel. Det blir for få på hver skole som liker data – elevene får ikke tilfredsstillende digitale ferdigheter / kompetanse fordi de ikke får bruke de digitale mediene skolen faktisk har til rådighet. Mange lærere prøver, men det blir sjelden lenger enn til noen pedagogiske programmer, forlagenes nettsider eller Word. Kanskje også PowerPoint, men da strekker de seg langt og det er gjerne elevene som lærer hverandre. Heldigvis viser dette studiet at mange "damer" er i ferd med å ta ansvar og gjør noe for å øke sine digitale ferdigheter og kompetanse! Flott! Dette liker jeg :-)

Er det forskjell i omgrepa bruke og integrere? Ja, til en viss grad. Man kan bruke data uten at det er en del av et fag som for eksempel norsk eller matematikk. Da jobber man med tekniske ferdigheter uten tanke på faglige mål som står i LK06. Når de digitale mediene er integrert benyttes de på samme måte som andre verktøy, for eksempel blyant og papir. Da er de et arbeidsredskap for å nå mål i ulike fag – ikke en separert greie.Lærerne må begynne å la elevene slippe til med å ta i bruk digitale medier. De er så opptatt av at det skal trenes stavskrift osv. Men forskning viser at gi elevene et tastatur først, så skriver de penere for hånd etterpå (Trageton). Lærerne må bestemme seg for hvor fokus skal være. Skal det være å skrive en fortelling eller er det viktig at elevene skriver for hånd. Det er mye enklere for eleven å rette opp skrivefeil, legge til og trekke fra i teksten når han/hun skriver på data. Da kan de virkelig konsentrere seg om fortellingen og ikke miste motivasjonen fordi de må viske ut og sidene blir stygge.

Lyd og Audacity

Noe av det første som slo meg da jeg hadde lest igjennom de to leksjonene om lyd, var at nå vet jeg hva vi kan gjøre dersom vi får dårlige LUS-opptak av elevene våre - nå vet jeg hvordan vi kan få høyere/bedre lyd selv om lydkontrollen står på full guffe og vi knapt hører hva eleven sier. Her har vi mye å lære - og så veldig vanskelig var det heller ikke. Selv ikke for en helt uten musikalske ferdigheter som jeg som knapt nok vet at det er noe som heter bass som man kan stille inn når man hører på musikk. Jeg må ha stått bakerst i køen når alt med musikk ble delt ut. Jeg vet hva jeg liker å høre på - og ikke, men spør meg ikke om sjanger osv. Det kan jeg svært lite om.

Og derfor kan skjermbildet til Audacity og lignende programmer virke skremmende på slike som meg - det kunne like gjerne stått på gresk. MEN, leksjonene og øvingsoppgavene og ikke minst Lars Carlssons veiledning gjør at jeg føler at jeg har lært MASSE. Nå føler jeg meg klar til å gjennomføre lydoppgaven med en av elevene mine i morgen (som spesialpedagog har jeg bare fire å ta av). I dag brukte vi litt av timen til å finne en tekst eleven har skrevet tidligere samt å finne frem musikk som vil passe til. Onsdag har vi dobbelttime alene - det bør gi oss god anledning til å lage en ok lydfil sammen. Eleven gleder seg - og det gjør jeg også. Siden skal vi spille det av for andre på skolen og vise dem at lydopptak og bruk av f.eks. Audacity kan brukes til mye mer enn LUS-opptak slik vi har gjort hittil.

Da jeg leste gjennom deler av Kunnskapsløftet for å få en idé til oppgaven min, fant jeg ganske mye i flere fag. Det er bare fanatasien som setter grenser. Og lærernes ferdigheter, tid, kreativitet og evne og vilje til å prøve noe nytt og hittil uprøvd. Men det er ikke lett å ta noe i bruk som man ikke vet om. Vi som tar dette studiet må være gode ambassadører for de mange spennende programmene og mulighetene som den digitale verden har åpnet for oss.

På Fellesforum går det nå en diskusjon om vi skal bruke penger på flere lærere / assistenter eller IKT og den slags. Hvorfor må det være et spørsmål om enten eller? Jeg er stor fan av Ole Brumm og sier som ham: "Ja, takk! Begge deler". You can't have one without the other - i alle fall ikke før den digitale kompetansen blant lærerne er blitt betraktlig bedre.