Tønnesen: Generasjon.com

Det som først slo meg da jeg begynte å lese Tønnesens bok Generasjon.com var hvor utdatert denne boka allerede er når det gjelder tall osv. Mye har skjedd siden 2007. Dessuten savner jeg mer om ulike typer spill, ikke bare pc-spill. Barn og unge, etter min mening, skiller mellom PlayStation, Wii, Xbox osv. Men selv om deler av teksten oppleves som mer eller mindre foreldet så står det også mye interessant og spennende i boka.
Noe er spesielt interessant med tanke på min bakgrunn som logoped - språk opptar oss og dermed også mening. Tønnesen viser bl.a. til Rydin som sier at "i utgangspunkter antar vi at mottakerne går til teksten med en grunnleggende forventning om å finne mening, og at de selv aktivt er med på å skape mening i sitt møte med tekster". Det er som å høre Rommetveit selv igjen - og det er over 10 år siden jeg hørte en forelesning med ham på UiO. Kjekt med knagger man har fra før! Det som imidlertid er nytt i forhold til Rommetveit, er at påstanden om at brukerne også legger mening i sin praksis som mediebrukere og de fellesskapene mediebruken inngår i. I følge Tønnesen viser dette hvordan mediebruk fletter seg inn i hverdagslivets ritualer og former dagsrytmen. Hun sier også at medieaktiviteter kan splitte eller samle i familiefelleskapet og i jevnaldergrupper. Dette er interessant for dette ser vi jo eksempler på hele tiden. Hvem har ikke vært i et familieselskap hvor de unge har vært fysisk til stede, men ikke mer enn det?

Senere i kapittel 1 sier Tønnesen følgende: "Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det" (min understrekning). For dette er, etter min mening, et vesentlig poeng som vi ikke må glemme. Det er faktisk ikke alle barn og unge som er interesserte i ny teknologi, digitale verktøy, dataspill osv. Skal vi motivere dem til å bli interesserte? Eller holder det at de lærer det grunnleggende? Og hva er så det? Uten digitale ferdigheter og kunnskaper kommer de til å bli digitale analfabeter i dagens samfunn og kanskje den nye tapergruppen. Jeg mener at vi i alle fall bør forsøke å forhindre dette i størst mulig grad. Verden blir mer og mer digitalisert og globalisert - jeg ser ingen mulighet for at vi kan gå tilbake til det som en gang var. Da må vi langt tilbake. Jeg har holdt på med data siden 1982 og fikk min første "datamaskin" i 1984 (Commodore 64). Ingenting i veien med min motivasjon med andre ord  ;-) Og som Tønnesen sier i kapittel 3: "Mediefascinasjon ser ut til å være en sterk drivkraft når de unge tar mediene i bruk (...) Unge mediebruker mestrer det de er motivert for, og da kommer fascinasjonen inn som en viktig drivkraft". Tønnesen siterer også Hake som sier følgende: "Fascinasjonen inneholder elementer av spenning, lyst, pirring, en tiltrekning og en frastøting samtidig, men like fullt en nytelse". Er det noe rart at enkelte av oss bare ønsker mer - nyere og bedre(?).

Mange er nok kritiske til den digitaliseringen vi er vitner til (og en del av). Mange kvier seg f.eks. for å ta i bruk nettbank/handle på nettet fordi de føler at det ikke er trygt - og massemediene lager stadig hysterier rundt dette med artikler om ID-misbruk osv. Men som nevnt ovenfor så kan vi umulig stoppe (og enda mindre tilbakeføre) den utviklingen vi har hatt til nå (kanskje hadde det vært ønskelig med en litt lavere utviklingshastighet, men det ser ikke ut til at det ønsket skal gå i oppfyllelse ved det første). Det som imidlertid er positivt er det Tønnesen sier om at nyere forskning viser at mediebruk ikke er så passiviserende som mange har hevdet og trodd. Snarere viser det seg at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt som regel er aktive på andre områder også. "De som bruker mye tid på mediene, bruker også mer tid sammen med foreldrene, på sport og hobbyer og på plikter hjemme" (Rideout i Tønnesen). Det som kanskje skurrer litt i et lærerhjerte er at de bruker litt mindre tid på lekser - godt at jeg aldri har vært noen stor tilhenger av lekser ;-) Men altså, dette synes jeg er veldig positivt. De unge ser ut til å klare å få både i pose og sekk - eller gjør de egentlig det? Kan det ikke bli for mye? Etter min mening bør barn også lære å kjede seg - lære at man kan finne på ting selv uten teknisk hjelp så og si. Jeg tror ikke dagens unge har tid til å kjede seg noe større - selv om de ofte påstår at de gjør nettopp det. De går raskere lei - trur eg.

I kapittel 2 skriver Tønnesen noe som jeg mener hun har rett i (og som NextGenTel nå benytter i sin seneste reklamekampanje): "Barn og unge har en tendens til å regne alt som fantes før de selv ble aktive mediebrukere, som "gammelt" og selvfølgelig. For dem er det nye det som er blitt introdusert i den tiden de selv kan huske" - og de husker ofte ikke så veldig langt tilbake i tid (jf. NextGenTels reklame).

For noen år siden lånte søsteren min (som også er lærer) den gamle sveivegrammofonen min for å spille noen gamle sanger for 2.klassen sin - det som forundret dem mest var at man kunne snu platene og spille på begge sider!

Vil du lese mer om Tønnesens bok: Generasjon.com, kan du lese hva Kjell A. skriver i sin blogg.
                                                 
Kilder:
Tønnsesen, E.S.(2007): Generasjon.com - mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

NextGenTel: Med på det mest 3/3 [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=FFPnTnBjRHE&feature=related [Lastet ned 19.03.10]

Sammensatte tekster

På vår skole er det tradisjon med bokuke hver vinter. I år var temaet historiske personer og hendelser. Uka innledes med innmarsj og høytidelig åpning. Hvert trinn hadde fått et tema som de skulle synliggjøre ved innmarsjen, f.eks. skulle 1.trinn være indianere, 4.trinn vikinger, 5.trinn romere osv. 6.trinn valgte svartedauen og i forberedelsene før bokuka laget en av elevene mine på dette trinnet en glogg om svartedauen ved hjelp av Glogster EDU (og litt hjelp og veiledning fra meg). Og den passer jo fint inn i Fagplanen i samfunnsfag som bl.a. sier at "eleven skal kunne gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden" (historie, 7.trinn)

Gloggen ble vist for hele trinnet på SmartBoard og eleven fikk mye skryt. Likevel tror jeg ikke lærerne ser hvilke muligheter som ligger i denne applikasjonen for å nå ulike læringsmål i ulike fag. Skal elevene våre tilegne seg digitale ferdigheter slik det står i K06, må vi ta oss tid til å finne ut og sette oss inn i noen av de mange programmene og applikasjonene som er tilgjengelig. Det er ikke bare elevene som skal lære. Vi er ikke ferdig utlært selv om vi har fullført allmennlærerutdanningen eller lignende. Vi må fortsette å utvikle oss og tilegne oss ny kunnskap og nye ferdigheter og kompetanse som kan komme elevene våre til gode. Og det er jo nettopp det vi gjør vi som tar DKL. Her lærer vi om en del av de mulighetene som finnes, og ikke minst lærer vi å se disse i forhold til teori og K06.

Jeg har også prøvd meg på Comic Life som gjør det ekstra morsomt å leke med bilder. Jeg har ikke laget noe avanserte greier. Nå ville jeg først og fremst finne ut av mulighetene uten å bruke for mye tid. Jeg har bl.a. et par elever i 1.klasse som sliter litt med å lære seg fargene på engelsk. Og det var dem jeg tenkte på da jeg satte sammen disse bildene som Darrel Birkett har tatt:


Fikk litt scrap booking-følelse da jeg holdt på med dette. Kjempeartig - og ikke vanskelig i det hele tatt. Tror elevene fikser et program som dette lett som bare det.

Mindomo

Stedatteren min gruet seg til naturfagprøven hun skulle ha rett før vinterferien. Hun syntes det var vanskelig å få oversikt over pensumet. Jeg viste henne hva jeg hadde gjort i Mindomo og hun gikk straks i gang med å lage et eget! Tidligere har hun tatt i bruk glosetreneren vi jobbet med i Excel i høst. Den har andre hatt suksess med også. Morsomt når man ser og opplever at det vi lærer her motiverer og inspirerer barna/elevene våre til innsats i skolearbeidet :-)

Kommentarer til medstudenters blogger

Det er alltid spennende og interessant å lese hva mine medstudenter tenker og mener om leksjonene og øvingsoppgavene vi får. Noen ganger blir det kommentarer av slikt:

Anders har laget et veldig fint og praktisk tankekart og det har jeg fortalt ham her.

Marianne har bl.a. skrevet om Twitter og sosial web i sin blogg, og de måtte jeg selvsagt kommentere :-)

Anna skrev bl.a. om skremmende ting på Nettby som jeg har kommentert.

Og Anne E laget en så fin film i Xtranormal at den bare måtte kommenteres.

Tenkeverktøy

Da var semesterets første mappeoppgave (sosial web) levert og jeg kan ta fatt på de to neste leksjonene som jeg har latt ligge til nå. Så i dag har jeg jobbet litt med tenkeverktøy. Jeg har prøvd tankekart før - uten hell. Dvs. de få gangene jeg har prøvd, har jeg lagd tankekart på papir. Nå prøvde jeg Mindomo! Det passet meg mye bedre - flytte rundt, endre, legge til lenker og notater... Jepp, det blir nok ikke siste gang jeg bruker dette. Og jeg kommer helt sikkert til å bruke det sammen med elevene mine :-)

Om tre uker skal jeg holde ikke mindre enn 12 innlegg over fire dager om emnet NY START. Dette er et intensivt lese- og skriveprogram for elever som følger TIEY eller Tidlig Innsats Early Years. Tankekartet viser hovedpunktene som jeg må ha med i innlegget. Første bilde viser hvordan tankekartet så ut etter første forsøk. Bilde to viser hvordan det ser ut nå etter at jeg har satt meg bedre inn i programmet.

http://www.mindomo.com/view.htm?m=3a353f4aaae54b1daaf78ad098256035 

Wiki om nettsamfunn

Skype og Wikispaces er to nyttige verktøy når man driver med langdistanse gruppearbeid. Vi i gruppe 1 brukte begge deler i høst også, og nå har vi altså brukt det igjen i forbindelse med oppgaven om nettsamfunn. Vi valgte å se nærmere på nettsamfunnene Facebook, Origo og Twitter. Du kan lese mer om disse på NettsamfunnWhatAreTheyGoodFor

Sosial Web

Sosial Web, nettsamfunn, Web 2.0... mange nye ord og begreper som det er viktig for oss lærere å sette oss inn og prøve å forstå muligheter og konsekvenser av. For å begynne med det siste, Web 2.0. Web'en er ikke ny i seg selv (web'en/nettet utvikles hele tiden), 2.0 viser til at bruken av nettet er endret. Tidligere var vi vanlig "dødelige" konsumenter på Internett - vi googlet etter informasjon, leste nettaviser osv. Med utviklingen av spesielt wikiteknologien, er vi ikke lenger bare konsumenter - vi er blitt produsenter også. Vi kan f.eks. bidra på lik linje med alle andre i utviklingen av nettleksikonet Wikipedia. I tillegg har mange sluttet å skrive om egne tanker, drømmer og meninger i låste dagbøker, nå blogger de dette på nettet slik at alle kan lese - og kommentere.

Nettet er blitt en sosial møteplass hvor vi møter og kommuniserer med både kjente og ukjente. Dette påvirker også skoledagen vår, på godt og vondt. Senest denne uka måtte jeg greie opp en krangel mellom to elever for noe som hadde skjedd i fritiden. De er begge medlemmer i Habbo (selv om ingen av dem er gamle nok, 12 års grense). Nettstedet er i utgangspunktet gratis, men man kan også kjøpe Habbo mynter ved å bruke kredittkort og sms). Og krangelen dreide seg om penger (kjøp av møbler). Følger ikke foreldrene med på hva barna deres gjør på Internett og hva de bruker mobilen sin til? Skremmende!

Jeg har spurt flere barn og unge om de er med i noen nettsamfunn eller lignende. Min elevgruppe (barneskolen) bruker for det meste MSN, noen av de eldre elevene er også med i Facebook. Selv er jeg med i flere nettsamfunn bl.a. følgende tre:

Facebook: Jeg har vært med i dette nettsamfunnet et par års tid, men havner nok i brukergruppene followers og faithfuls - jeg følger med på hva vennene mine gjør og har tatt opp kontakten med gamle kjente spesielt fra gymnastiden og tiden som utvekslingsstudent i USA. Jeg jobber i barneskolen og siden det er 13 års grense for å melde seg inn i FB så er det uaktuelt å bruke dette nettsamfunnet i forbindelse med undervisning. Dessuten er FB noe jeg har meldt meg inn i som privatperson og jeg ønsker ikke å blande det med jobben min (riktignok har jeg noen kolleger som venner, men det er bevisste valg jeg har gjort). FB kan stjele mye tid, spesielt dersom man lar seg lokke med i ulike spill som FarmVille osv. Jeg var også hekta en god stund, men med studier og full jobb må man prioritere - det har vært lett å velge bort denne delen av FB. Antakelig sitter det flere rundt om i Norge og USA og lurer på hvor det er blitt av meg.

d&b - del det har, bruk det du får: Dette nettsamfunnet har jeg nettopp meldt meg inn i. Jeg har ikke rukket å dele noe med de andre ennå, men jeg har hatt god nytte av ting andre har delt med seg. Jeg har meldt meg inn i flere grupper som jeg syntes hørtes interessante ut eller som er direkte knyttet til jobben min som spesialpedagog. Skulle jeg opprettet en gruppe selv måtte det blitt om bruk av PAS-symboler, men dette må jeg avklare med Bredtvet Kompetansesenter først - og det kommer jeg til å gjøre. d&b kan bli det stedet vi som bruker PAS har savnet. I dag må vi lage alt materiale selv og det er tidkrevende. På nettsiden til d&b sier de at de er...

Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. (...) Sammen er vi smartere! (d&b. 2010).

Dette nettsamfunnet er med andre ord ikke ment for elever, det er et sted vi som lærere kan møtes og utveksle erfaringer, tips og undervisningsopplegg - et nettsamfunn jeg virkelig ser frem til å bli en del av!

Origo: Oppdraget vi fikk på DKL-studiet var å melde oss inn i tre ulike nettsamfunn. Jeg vurderte flere før valget falt på Origo etter tips fra Guri - takk! Jeg var på jakt etter et nettsamfunn jeg kan bruke sammen med elevene og dette nettsamfunnet tiltalte meg i motsetning til f.eks. Nettby som ser ut som sexannonsene som sto i Dagbladet tidligere (selv om dette er knyttet til VG og ikke Dagbladet). Dessuten advarer politiet mot dette nettsamfunnet da det er blitt en arena for voksne som ønsker å foregripe seg mot barn (NA24, 21.12.09). Nettby er med andre ord et nettsamfunn vi må advare elevene våre mot, ikke oppfordre dem til å bli medlemmer av! Origo derimot gir inntrykk av å være et seriøst nettsted spesielt knyttet til lokalsamfunnene i Norge - et utmerket utgangspunkt for f.eks. samfunnsfag. Jeg har ikke funnet noe krav i forhold til aldersgrense på Origo, men ser f.eks. at 6. og 7.klasse ved Engesvea Skole har brukt nettstedet til sin klasseavis (Engesveas Informasjon, 2009).

Det er ikke bare positive ting nettet blir brukt til - dessverre! Digital mobbing er et stadig voksende problem. Kenneth tar opp mobbing på forumLARVIK i sin blogg på Origo (Kenneth,  17.01.10) - dette og lignende innlegg som man kan finne på nettet egner seg som utgangspunkt for diskusjoner om emnet i skolen.