Kommentarer til medstudenters blogger

Det er alltid spennende og interessant å lese hva mine medstudenter tenker og mener om leksjonene og øvingsoppgavene vi får. Noen ganger blir det kommentarer av slikt:

Anders har laget et veldig fint og praktisk tankekart og det har jeg fortalt ham her.

Marianne har bl.a. skrevet om Twitter og sosial web i sin blogg, og de måtte jeg selvsagt kommentere :-)

Anna skrev bl.a. om skremmende ting på Nettby som jeg har kommentert.

Og Anne E laget en så fin film i Xtranormal at den bare måtte kommenteres.

Tenkeverktøy

Da var semesterets første mappeoppgave (sosial web) levert og jeg kan ta fatt på de to neste leksjonene som jeg har latt ligge til nå. Så i dag har jeg jobbet litt med tenkeverktøy. Jeg har prøvd tankekart før - uten hell. Dvs. de få gangene jeg har prøvd, har jeg lagd tankekart på papir. Nå prøvde jeg Mindomo! Det passet meg mye bedre - flytte rundt, endre, legge til lenker og notater... Jepp, det blir nok ikke siste gang jeg bruker dette. Og jeg kommer helt sikkert til å bruke det sammen med elevene mine :-)

Om tre uker skal jeg holde ikke mindre enn 12 innlegg over fire dager om emnet NY START. Dette er et intensivt lese- og skriveprogram for elever som følger TIEY eller Tidlig Innsats Early Years. Tankekartet viser hovedpunktene som jeg må ha med i innlegget. Første bilde viser hvordan tankekartet så ut etter første forsøk. Bilde to viser hvordan det ser ut nå etter at jeg har satt meg bedre inn i programmet.

http://www.mindomo.com/view.htm?m=3a353f4aaae54b1daaf78ad098256035 

Wiki om nettsamfunn

Skype og Wikispaces er to nyttige verktøy når man driver med langdistanse gruppearbeid. Vi i gruppe 1 brukte begge deler i høst også, og nå har vi altså brukt det igjen i forbindelse med oppgaven om nettsamfunn. Vi valgte å se nærmere på nettsamfunnene Facebook, Origo og Twitter. Du kan lese mer om disse på NettsamfunnWhatAreTheyGoodFor

Sosial Web

Sosial Web, nettsamfunn, Web 2.0... mange nye ord og begreper som det er viktig for oss lærere å sette oss inn og prøve å forstå muligheter og konsekvenser av. For å begynne med det siste, Web 2.0. Web'en er ikke ny i seg selv (web'en/nettet utvikles hele tiden), 2.0 viser til at bruken av nettet er endret. Tidligere var vi vanlig "dødelige" konsumenter på Internett - vi googlet etter informasjon, leste nettaviser osv. Med utviklingen av spesielt wikiteknologien, er vi ikke lenger bare konsumenter - vi er blitt produsenter også. Vi kan f.eks. bidra på lik linje med alle andre i utviklingen av nettleksikonet Wikipedia. I tillegg har mange sluttet å skrive om egne tanker, drømmer og meninger i låste dagbøker, nå blogger de dette på nettet slik at alle kan lese - og kommentere.

Nettet er blitt en sosial møteplass hvor vi møter og kommuniserer med både kjente og ukjente. Dette påvirker også skoledagen vår, på godt og vondt. Senest denne uka måtte jeg greie opp en krangel mellom to elever for noe som hadde skjedd i fritiden. De er begge medlemmer i Habbo (selv om ingen av dem er gamle nok, 12 års grense). Nettstedet er i utgangspunktet gratis, men man kan også kjøpe Habbo mynter ved å bruke kredittkort og sms). Og krangelen dreide seg om penger (kjøp av møbler). Følger ikke foreldrene med på hva barna deres gjør på Internett og hva de bruker mobilen sin til? Skremmende!

Jeg har spurt flere barn og unge om de er med i noen nettsamfunn eller lignende. Min elevgruppe (barneskolen) bruker for det meste MSN, noen av de eldre elevene er også med i Facebook. Selv er jeg med i flere nettsamfunn bl.a. følgende tre:

Facebook: Jeg har vært med i dette nettsamfunnet et par års tid, men havner nok i brukergruppene followers og faithfuls - jeg følger med på hva vennene mine gjør og har tatt opp kontakten med gamle kjente spesielt fra gymnastiden og tiden som utvekslingsstudent i USA. Jeg jobber i barneskolen og siden det er 13 års grense for å melde seg inn i FB så er det uaktuelt å bruke dette nettsamfunnet i forbindelse med undervisning. Dessuten er FB noe jeg har meldt meg inn i som privatperson og jeg ønsker ikke å blande det med jobben min (riktignok har jeg noen kolleger som venner, men det er bevisste valg jeg har gjort). FB kan stjele mye tid, spesielt dersom man lar seg lokke med i ulike spill som FarmVille osv. Jeg var også hekta en god stund, men med studier og full jobb må man prioritere - det har vært lett å velge bort denne delen av FB. Antakelig sitter det flere rundt om i Norge og USA og lurer på hvor det er blitt av meg.

d&b - del det har, bruk det du får: Dette nettsamfunnet har jeg nettopp meldt meg inn i. Jeg har ikke rukket å dele noe med de andre ennå, men jeg har hatt god nytte av ting andre har delt med seg. Jeg har meldt meg inn i flere grupper som jeg syntes hørtes interessante ut eller som er direkte knyttet til jobben min som spesialpedagog. Skulle jeg opprettet en gruppe selv måtte det blitt om bruk av PAS-symboler, men dette må jeg avklare med Bredtvet Kompetansesenter først - og det kommer jeg til å gjøre. d&b kan bli det stedet vi som bruker PAS har savnet. I dag må vi lage alt materiale selv og det er tidkrevende. På nettsiden til d&b sier de at de er...

Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. (...) Sammen er vi smartere! (d&b. 2010).

Dette nettsamfunnet er med andre ord ikke ment for elever, det er et sted vi som lærere kan møtes og utveksle erfaringer, tips og undervisningsopplegg - et nettsamfunn jeg virkelig ser frem til å bli en del av!

Origo: Oppdraget vi fikk på DKL-studiet var å melde oss inn i tre ulike nettsamfunn. Jeg vurderte flere før valget falt på Origo etter tips fra Guri - takk! Jeg var på jakt etter et nettsamfunn jeg kan bruke sammen med elevene og dette nettsamfunnet tiltalte meg i motsetning til f.eks. Nettby som ser ut som sexannonsene som sto i Dagbladet tidligere (selv om dette er knyttet til VG og ikke Dagbladet). Dessuten advarer politiet mot dette nettsamfunnet da det er blitt en arena for voksne som ønsker å foregripe seg mot barn (NA24, 21.12.09). Nettby er med andre ord et nettsamfunn vi må advare elevene våre mot, ikke oppfordre dem til å bli medlemmer av! Origo derimot gir inntrykk av å være et seriøst nettsted spesielt knyttet til lokalsamfunnene i Norge - et utmerket utgangspunkt for f.eks. samfunnsfag. Jeg har ikke funnet noe krav i forhold til aldersgrense på Origo, men ser f.eks. at 6. og 7.klasse ved Engesvea Skole har brukt nettstedet til sin klasseavis (Engesveas Informasjon, 2009).

Det er ikke bare positive ting nettet blir brukt til - dessverre! Digital mobbing er et stadig voksende problem. Kenneth tar opp mobbing på forumLARVIK i sin blogg på Origo (Kenneth,  17.01.10) - dette og lignende innlegg som man kan finne på nettet egner seg som utgangspunkt for diskusjoner om emnet i skolen. 

 

Tekst

Da har jeg vært igjennom alle målene i alle emnene, og det jeg står igjen med er emnet Tekst. Mest sannsynlig fordi dette er et stort og omfattende emne og som jeg er spesielt interessert i (ved siden av emnene bilde, regneark og hensyn). Digital platform blir litt for teknisk for å være interessant nok for meg. Jeg har ingen problemer med å orientere meg rundt på en PC og jeg kan en del av det tekniske også. Jeg har f.eks. ingen problemer med å sette opp en nye PC, installere programmer ol. Jeg kan patche/koble m.m. Men det er de mer matnyttige prorammene jeg er mest interessert i. Lyd synes jeg er vanskelig siden jeg ser på meg selv som en musikalsk analfabet. Jeg kan svært lite om den tekniske biten i musikk/lyd. Lydfila vi måtte lage gikk ikke så aller verst om jeg må si det selv - veiledningen til Lars Carlsson, Multimediabyrån var glimrende!

Men tilbake til tekst og tekstbegrepet...

Wikipedia sier følgende om tekst: En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling. Tekst betegner da både innholdet og selve skriftet, altså det skrevne. Dette tilsvarer den vanlige oppfattelsen av hva en tekst er. SNL sier noe av det samme: tekst, trykte eller skrevne ord, setninger, avsnitt som er føyd sammen til en helhet (redegjørelse, brev, fortelling, skildring, roman, novelle, skuespill, dikt o.a.)... God gammeldags stilskriving hører hjemme i denne definisjonen, og det er denne definisjonen de foresatte er kjent med fra egen skolegang.

Men dagens elever og vi på dette studiumet (DKL1) må forholde oss til et annet tekstbegrep. SNL sier også noe om dette: I (skole)undervisningen er tekstbegrepet utvidet til å omfatte billedstoff, film, lydopptak o.a. når de brukes som læremidler med samme funksjon som skrevne tekster. De kalles sammensatte tekster og muntlige tekster. En reklameannonse med tekst og bilde(r) er en sammensatt tekst.

Det er ulike digitale verktøy som har gjort det mulig å snakke om et utvidet tekstbegrep. Elevene skal lære å bruke digitale verktøy slik at de i løpet av skoleløpet oppnår digital kompetanse. Det som ofte skjer i skolen er at bruk av digitale verktøy / IKT behandles som et eget fag i skolen - det integreres ikke i de ulike fagene slik K06 sier. Og det er dumt! Slik splitting medfører økt tidbruk og er det noe vi lærere ofte klager på så er det mangel på tid. For et par år siden var jeg med på å presentere programmet PowerPoint for 4.trinn på vår skole. Dette skjedde ikke som noe ved siden av undervisningen, men som en integrert del av engelskfaget. Elevene lærte programmets finurligheter i forbindelse med at de skulle lage en presentasjon som tok for seg dyrene i Australia - to fluer i en smekk! Det er med andre ord mulig og elevene trengte ikke mye veiledning før de var i gang på egenhånd med både tekst og bilder.

I A-magasinet denne uken kunne vi lese om Mediemakt fra jenterommet. Vi møter bl.a. Voe (14) som er Norges mest populære blogger. Fordi hun er blitt hekta på blogg har hun bl.a. lært seg video- og bilderedigering og skriveferidghetene hennes er blitt bedre, hun har fått bedre selvtillit og god kunnskap om hvordan man kommuniserer på Internett står det i artikkelen (T. Egedius, A-magasinet nr.47 2009). Mye kan sies om blogging og det som skrives der, men dagens unge blogger, twitter, chatter, "feiser", sms-er m.m. Og det må vi i skolen forholde oss til. Elevene vår har tekst- og skriveferdigheter og det må vi utnytte. Vi kan ikke holde elevene tilbake for å holde på gamle skoletradisjoner. Elevene skal fungere i dagens samfunn og de må forholde seg til det som skjer der - der skrives det ikke gamledagse stiler ;-)

Her er noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste tekstleksjonen, men som jeg glemte at jeg egentlig kunne skrevet her:

Jeg tror at mange har sperrer i forhold til data fordi de ser på det som noe teknisk – og det er vanskelig det. De har hørt at noen en gang trykket på en knapp og så forsvant alt for godt. De er redde for å oppleve det samme. De er låst allerede før de begynner – de møter datamaskiner og lignende med feil innstilling og negative holdninger – dette klarer jeg ikke / dette får jeg ikke til / jeg er ikke smart nok / jeg er ingen nerd. Selv de som får utlevert detaljerte oppskrifter får problemer. De blir så opphengt i oppskriften at de ikke tenker / reflekterer over hva de gjør og er ikke konsentrerte nok til å få med seg den biten og prøve å se. Jeg tror for eksempel de som er logisk anlagt, som liker puslespill, liker å se mønstre har en fordel fremfor andre. De ser at her er det snakk om logikk. Maskinen svarer det samme når du gjør det samme.

Er det teknologien som ligg i vegen for oss i skulen også? Ja! Det er overvekt av kvinner i skolen, de er ofte språklig sterke. Men få liker matematikk og teknologi – det er guttas område. Selvsagt finnes det unntak, men disse ”damene” har sjelden tekniske problemer heller. De takler pc-en og andre tekniske duppe-ditter. De andre vil ha så lite med digitale medier å gjøre som mulig og overlater slikt til de som liker det. Dermed kommer vi inn i en negativ sirkel. Det blir for få på hver skole som liker data – elevene får ikke tilfredsstillende digitale ferdigheter / kompetanse fordi de ikke får bruke de digitale mediene skolen faktisk har til rådighet. Mange lærere prøver, men det blir sjelden lenger enn til noen pedagogiske programmer, forlagenes nettsider eller Word. Kanskje også PowerPoint, men da strekker de seg langt og det er gjerne elevene som lærer hverandre. Heldigvis viser dette studiet at mange "damer" er i ferd med å ta ansvar og gjør noe for å øke sine digitale ferdigheter og kompetanse! Flott! Dette liker jeg :-)

Er det forskjell i omgrepa bruke og integrere? Ja, til en viss grad. Man kan bruke data uten at det er en del av et fag som for eksempel norsk eller matematikk. Da jobber man med tekniske ferdigheter uten tanke på faglige mål som står i LK06. Når de digitale mediene er integrert benyttes de på samme måte som andre verktøy, for eksempel blyant og papir. Da er de et arbeidsredskap for å nå mål i ulike fag – ikke en separert greie.Lærerne må begynne å la elevene slippe til med å ta i bruk digitale medier. De er så opptatt av at det skal trenes stavskrift osv. Men forskning viser at gi elevene et tastatur først, så skriver de penere for hånd etterpå (Trageton). Lærerne må bestemme seg for hvor fokus skal være. Skal det være å skrive en fortelling eller er det viktig at elevene skriver for hånd. Det er mye enklere for eleven å rette opp skrivefeil, legge til og trekke fra i teksten når han/hun skriver på data. Da kan de virkelig konsentrere seg om fortellingen og ikke miste motivasjonen fordi de må viske ut og sidene blir stygge.

Dataansvarlig vs Pedagogisk IKT-veileder

Er i gang med å sjekke at alt er på plass før 23.november når vi skal levere første del av "eksamen". Bl.a. leser jeg igjennom målene i de ulike leksjonene og kom over dette målet i leksjonen for Digital plattform:

Reflekter over rollen(e) dataansvarlig og pedagogisk IKT-veileder.

Jeg mener at dette dreier seg om to ulike jobber. Riktignok kan en og samme person i skolen ha disse to jobbene, men da bør vedkommende neppe har annen jobb i tillegg. Dessverre er det ofte slik, bl.a. på den skolen jeg jobber. Dvs. vi har en IKT-ansvarlig (dataansvarlig) - en som har ansvar for drift og alt det tekniske på skolen (f.eks. serverne, hardware, tanking, bestilling av ny hardware, reparasjon osv.). Det er dette det står om i stillingsbeskrivelsen hennes. Jeg på min side har ansvaret for skolens hjemmeside (webredaktør) samt Fronter. Vi mangler en person som har fått ansvaret som pedagogisk IKT-veileder. Vedkommende er dypt savnet! Hver dag - flere ganger om dagen!

Har lærerne problemer med en skriver, SmartBoarden eller en PC, så skal de kontakte IKT-ansvarlig - og det gjør de. Spørsmål om skolens hjemmeside og ting på Fronter skal de komme til meg med. Men hva så med resten? Hva med alle de ulike programmene som lærerne har tilgjengelig og vet om? For ikke å snakke om alt det de ikke vet om? Hvem har ansvaret for å informere dem? Og hvem har ansvaret for å lære dem å bruke programmene?

I ansettelseskontrakten så står det noe om at enhver plikter å holde seg "up to date" og ha ansvar for egen læring. Flere lærere jeg kjenner kvier seg for alt som har med data å gjøre. De ønsker "ei hand å holde i" og få alt inn med teskjeer og step-by-step-oppskrifter. Vi har flere ganger informert om (muntlig og skriftlig) hvor slike opplæringsprogrammer finnes, både i forhold til Office-pakka (Word, Excel, PowerPoint)(f.eks. IKT for elever) og Fronter. Men bare de mest interesserte har benyttet seg av dette.

Problemet er at dersom en lærer ikke føler seg kompetent i brukt av IKT eller ulike programmer, så får ikke elevene den undervisningen de skal ha heller. Og i følge K06 så er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet som skal inngå i alle fag! Forhåpentligvis vil dette endre seg om noen år når yngre lærere overtar mer og mer i skolen. Vi kommer til å miste mange dyktige lærere som har mange flotte undervisningsopplegg ol., men vi får noe annet. Og dagens elever trenger kanskje noe annet? Samfunnet forandrer seg stadig. Jeg påstår at i dagens samfunn er det nesten like ille å være digital analfabet som "vanlig" analfabet. Men bare nesten... For kan du lese, så kan man også finne ut hvordan en PC og programmer fungerer. Og med syntetisk tale så kan man få det meste lest opp for seg også.

Vi trenger flere pedagogisk IKT-veiledere i skolen. En som kan veilede, forklare, vise og informere skolens ansatte i bruk av PC, ditigtale kameraer, skannere, programmer osv. En som kanskje kan bistå lærerne i timene med elevene. En som er oppdatert og som kjenner de ulike programmene godt. En som kan komme med tips. Med oppmuntringer. Og med et spark bak dersom det skulle være nødvendig :-)

Hensyn og opphavsrett

Etter å ha følt meg på skikkelig gyngende grunn under lyd-leksjonene, var det godt å føle at jeg hadde litt bedre kontroll igjen i denne leksjonen. Det kommer godt med å ha lest en del rettslære og jobbet mye med lange og tunge avtaledokumenter i bankvesenet i mange år. Jussen bruker et eget, og ofte tungt og kronglete, språk. Men for meg føles ikke dette språket like skremmende som lyd-språket med frekvenser, hertz og hva det nå heter alt sammen (språk man har problemer med å forstå er vanskelig).

Klassebilder og andre elevbilder på nett
Det er nok mange som skulle likt å sett klassebilder på skolens hjemmeside, men det er ikke bare bare å legge ut slike bilder.

Ved min skole tas det offisielle klassebilder kun i 1. og 7.klasse. Dette "problemet" lar seg lett løse ved å "leke" hobbyfotograf og ta bildene selv. De kan til og med bli mer spenstige enn proffe klassebilder som, etter min mening, ofte er veldig oppstilt og stive. Men så var det det å samle alle da. Vi er en baseskole og skiller ikke på A, B, C osc. Det er opp i mot 90 elever på hvert trinn det skal tas bilde av. En fordel i denne sammenhengen siden hver elev syns dårligere og han/hun blir en i mengden. Men de kan fremdeles identifiseres og det er det ikke alle som ønsker (les foresattes ønske hos oss siden vi er en barneskole). Det er ikke bare bare å si til en elev at dessverre du kan ikke være med på bildet fordi foreldrene dine har sagt nei. Dette kan kanskje løses ved hjelp av bildemanipulering, men det ødelegger ganske mye for helhetsinntrykket av bildet (been there, done that).

Dersom det er jeg som tar fotografiet (klassebildet) så har jeg opphavsretten til bildet, men jeg kan ikke publisere det sånn uten videre. Jeg må først sjekke om jeg har lov til å publisere bilde av de elevene som er med på bildet. Og her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Noen elever får vi ikke publisere noen bilder av i det hele tatt (vi har f.eks. elever med hemmelig adresse og disse elevene er det veldig viktig å beskytte). Vi har elever som får være med på gruppebilder, men ikke på bilder alene. Men hvor stor er en gruppe? Er det ok med bare to på bildet, eller må det f.eks. være flere enn fem? Noen foresatte har sagt ok til bilder, men nei til navnbruk. Det siste er egentlig veldig greit, det er sjelden jeg som webansvarlig ved vår skole føler behov for å oppgi elevenes navn. Det er mer situasjonen jeg er interessert i, ikke nødvendigvis hvem som er avbildet.

Den største utfordringen er imidlertid å identifisere hver enkelt elev og så finne ut om jeg kan publisere bilde av vedkommende eller ikke. Jeg jobber som spesialpedagog og har i løpet av skoleåret kanskje 20 elever å forholde meg til. På skolen er det nesten 600 elever - det blir mange ansikter å holde styr på...

Jeg synes det er lettere å forholde seg til andre typer bilder av elever - f.eks. når de er i en læringssituasjon (jf. brukt som illustrasjonsfoto), på tur osv. Da trenger man ikke ta bilde av alle, men av utplukkede situasjoner. Man kan passe på å ikke få med elever som ikke får ha bilde av seg publisert, eventuelt kan de sitte med ryggen til slik at de ikke kan identifiseres. Noen ganger spør jeg foresatte i forbindelse med bilder jeg har tatt. Ofte viser det seg at det er helt greit at bildet blir publisert, de vil bare beslutte fra gang til gang. Noen ganger har ikke de foresatte forstått hva skjemaet de har fyllt ut dreier seg om - vi må lage et nytt skjema! Neste oppgave blir å gå på jakt etter gode utgangspunkt på nettet. Det vi har i dag er for dårlig. Og vi har ikke vært flinke nok til å hente inn opplysninger ofte nok, foresatte endrer mening - det har jeg opplevd flere ganger.