Hensyn og opphavsrett

Etter å ha følt meg på skikkelig gyngende grunn under lyd-leksjonene, var det godt å føle at jeg hadde litt bedre kontroll igjen i denne leksjonen. Det kommer godt med å ha lest en del rettslære og jobbet mye med lange og tunge avtaledokumenter i bankvesenet i mange år. Jussen bruker et eget, og ofte tungt og kronglete, språk. Men for meg føles ikke dette språket like skremmende som lyd-språket med frekvenser, hertz og hva det nå heter alt sammen (språk man har problemer med å forstå er vanskelig).

Klassebilder og andre elevbilder på nett
Det er nok mange som skulle likt å sett klassebilder på skolens hjemmeside, men det er ikke bare bare å legge ut slike bilder.

Ved min skole tas det offisielle klassebilder kun i 1. og 7.klasse. Dette "problemet" lar seg lett løse ved å "leke" hobbyfotograf og ta bildene selv. De kan til og med bli mer spenstige enn proffe klassebilder som, etter min mening, ofte er veldig oppstilt og stive. Men så var det det å samle alle da. Vi er en baseskole og skiller ikke på A, B, C osc. Det er opp i mot 90 elever på hvert trinn det skal tas bilde av. En fordel i denne sammenhengen siden hver elev syns dårligere og han/hun blir en i mengden. Men de kan fremdeles identifiseres og det er det ikke alle som ønsker (les foresattes ønske hos oss siden vi er en barneskole). Det er ikke bare bare å si til en elev at dessverre du kan ikke være med på bildet fordi foreldrene dine har sagt nei. Dette kan kanskje løses ved hjelp av bildemanipulering, men det ødelegger ganske mye for helhetsinntrykket av bildet (been there, done that).

Dersom det er jeg som tar fotografiet (klassebildet) så har jeg opphavsretten til bildet, men jeg kan ikke publisere det sånn uten videre. Jeg må først sjekke om jeg har lov til å publisere bilde av de elevene som er med på bildet. Og her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Noen elever får vi ikke publisere noen bilder av i det hele tatt (vi har f.eks. elever med hemmelig adresse og disse elevene er det veldig viktig å beskytte). Vi har elever som får være med på gruppebilder, men ikke på bilder alene. Men hvor stor er en gruppe? Er det ok med bare to på bildet, eller må det f.eks. være flere enn fem? Noen foresatte har sagt ok til bilder, men nei til navnbruk. Det siste er egentlig veldig greit, det er sjelden jeg som webansvarlig ved vår skole føler behov for å oppgi elevenes navn. Det er mer situasjonen jeg er interessert i, ikke nødvendigvis hvem som er avbildet.

Den største utfordringen er imidlertid å identifisere hver enkelt elev og så finne ut om jeg kan publisere bilde av vedkommende eller ikke. Jeg jobber som spesialpedagog og har i løpet av skoleåret kanskje 20 elever å forholde meg til. På skolen er det nesten 600 elever - det blir mange ansikter å holde styr på...

Jeg synes det er lettere å forholde seg til andre typer bilder av elever - f.eks. når de er i en læringssituasjon (jf. brukt som illustrasjonsfoto), på tur osv. Da trenger man ikke ta bilde av alle, men av utplukkede situasjoner. Man kan passe på å ikke få med elever som ikke får ha bilde av seg publisert, eventuelt kan de sitte med ryggen til slik at de ikke kan identifiseres. Noen ganger spør jeg foresatte i forbindelse med bilder jeg har tatt. Ofte viser det seg at det er helt greit at bildet blir publisert, de vil bare beslutte fra gang til gang. Noen ganger har ikke de foresatte forstått hva skjemaet de har fyllt ut dreier seg om - vi må lage et nytt skjema! Neste oppgave blir å gå på jakt etter gode utgangspunkt på nettet. Det vi har i dag er for dårlig. Og vi har ikke vært flinke nok til å hente inn opplysninger ofte nok, foresatte endrer mening - det har jeg opplevd flere ganger.

Lyd og Audacity

Noe av det første som slo meg da jeg hadde lest igjennom de to leksjonene om lyd, var at nå vet jeg hva vi kan gjøre dersom vi får dårlige LUS-opptak av elevene våre - nå vet jeg hvordan vi kan få høyere/bedre lyd selv om lydkontrollen står på full guffe og vi knapt hører hva eleven sier. Her har vi mye å lære - og så veldig vanskelig var det heller ikke. Selv ikke for en helt uten musikalske ferdigheter som jeg som knapt nok vet at det er noe som heter bass som man kan stille inn når man hører på musikk. Jeg må ha stått bakerst i køen når alt med musikk ble delt ut. Jeg vet hva jeg liker å høre på - og ikke, men spør meg ikke om sjanger osv. Det kan jeg svært lite om.

Og derfor kan skjermbildet til Audacity og lignende programmer virke skremmende på slike som meg - det kunne like gjerne stått på gresk. MEN, leksjonene og øvingsoppgavene og ikke minst Lars Carlssons veiledning gjør at jeg føler at jeg har lært MASSE. Nå føler jeg meg klar til å gjennomføre lydoppgaven med en av elevene mine i morgen (som spesialpedagog har jeg bare fire å ta av). I dag brukte vi litt av timen til å finne en tekst eleven har skrevet tidligere samt å finne frem musikk som vil passe til. Onsdag har vi dobbelttime alene - det bør gi oss god anledning til å lage en ok lydfil sammen. Eleven gleder seg - og det gjør jeg også. Siden skal vi spille det av for andre på skolen og vise dem at lydopptak og bruk av f.eks. Audacity kan brukes til mye mer enn LUS-opptak slik vi har gjort hittil.

Da jeg leste gjennom deler av Kunnskapsløftet for å få en idé til oppgaven min, fant jeg ganske mye i flere fag. Det er bare fanatasien som setter grenser. Og lærernes ferdigheter, tid, kreativitet og evne og vilje til å prøve noe nytt og hittil uprøvd. Men det er ikke lett å ta noe i bruk som man ikke vet om. Vi som tar dette studiet må være gode ambassadører for de mange spennende programmene og mulighetene som den digitale verden har åpnet for oss.

På Fellesforum går det nå en diskusjon om vi skal bruke penger på flere lærere / assistenter eller IKT og den slags. Hvorfor må det være et spørsmål om enten eller? Jeg er stor fan av Ole Brumm og sier som ham: "Ja, takk! Begge deler". You can't have one without the other - i alle fall ikke før den digitale kompetansen blant lærerne er blitt betraktlig bedre.

Moro med Excel!

Det var veldig gøy å ta i bruk Excel (regneark) igjen! Mange år siden sist - og da var det mer naturlig at jeg brukte programmet siden jeg jobbet i bank. Leksjonene i regneark har imidlertid vist meg nye og mye mer spennende måter å bruke regneark på. Det er flott når vi får slike trinn-for-trinn forklaringer samt filmsnutter og øvingsoppgaver. Tror jeg har vært igjennom det meste nå. Utformingen av formlene og forståelsen av disse, kan kanskje virke skremmende på mange. Heldigvis begynte jeg med data allerede i 1982 og da måtte vi tegne flowchartes etc og ble veldig vant med spørsmålene HVIS... SÅ...

Gloseprøveeksempelet ga meg idé til å lage oppgaver til en av mine elever (jeg jobber som spesialpedagog) som ennå ikke har lært å lese - og som strever veldig. For noen uker siden tok jeg i bruk et system som kalles PAS (Piktografisk-Artikulatorisk Symbolsystem). Det systemet er utviklet av Torhild Kausrud ved Bredtvet Kompetansesenter i Oslo. Jeg skal forresten dit på kurs i morgen i nettopp PAS - gleder meg veldig. Utover vilder av symbolene og utviklingen av PAS som en egen skrifttype (saml. f.eks. med Arial, Times New Roaman osv.), finnes det ikke mye vi kan bruke i undervisningen. Men nå kan eleven jobbe med oppgaver på pc-en sin også i forhold til PAS! Utrolig spennende! Eleven har tatt PAS veldig raskt så det skal bli spennende å se hvordan dette skal gå. Han er i alle fall blitt mye mer bevisst på språklydene og da er han jo på rett vei :-)

Bruk av regneark (Excel) er helt klart noe for min skole og våre elever - selv om jeg jobber på en barneskole. Utfordringen min nå blir å vise mine kollegaer utradisjonelle og nyttige måter å bruke Excel på. Det er nok mange som kommer til å like gloseprøveeksempelet, omregneren (grader, måleenheter) og kunst og håndverkslærerne kan nok også få noen gode ideer. Kjekt å være Fronter-administrator - nå kan jeg bare opprette et Excel-rom eller lignende for veiledning (linker til selvstudium) og eksempler som finnes på nettet allerede.

Flere kommentarer

I påvente av neste mappeoppgave og tilbakemeldinger på de jeg allerede har levert, benyttet jeg sjansen til å lese igjennom bloggene til mine medstudenter igjen. Det har først og fremst vært snakk om digitale foto - det var et spennende emne som jeg lærte mye av (selv om jeg faktisk har vært klar over tredelingsregelen en god stund). Det å egentlig vite noe er imidlertid ikke det samme som at man tar kunnskapen i bruk!

Jeg har kommentert bilde-bloggene til Ane, Anna, Anne E, Espen og Lars. Marianne har også skrevet flere innlegg som jeg har kommentert (Hvem skal lære hvem? Læringsressurser og plagiering).

En ting av gangen

Det er kjekt å gjøre seg ferdig med en ting av gang. Egentlig har jeg ikke klart det helt denne gangen siden jeg allerede har publisert innlegget mitt med ulike bildekomposisjoner. Men før jeg gjorde det hadde jeg allerede kommentert en rekke andre blogger - jeg har bare ikke skrevet det her før nå :-)

For å holde orden på alt jeg holder på med har jeg laget en tabell som viser bloggeier, dato for siste gang bloggen ble oppdatert og en kolonne hvor jeg eventuelt noterer mine komentarer i form av en lenke samt et stikkord (f.eks. plagiering). På denne måten går det mye raskere både å holde seg oppdatert på andres blogger og jeg sikrer at jeg er aktiv innen alle temaer (jf. arbeidskrav i studiet).

Nå blir det lett å finne tilbake og fortelle at jeg har kommentert følgende blogger i det siste: Annas, Anne-Lises, Ellens, Guris og Werners blogger om plagiering. Og jeg kommentert Anne E's blogg om læringsressurser.

Nå skal jeg oppdatere tabellen min og kanskje kommentere litt til ;-) Det er i alle fall spennende og interessant og se hvordan mine medstudenter løser de ulike oppgavene. Og jeg har fått mange flotte tips. Takk!

Digital foto

Jeg har alltid vært glad i å ta bilder og liker meg bedre bak enn foran kameraet. Drømmen har lenge vært et digitalt speilreflekskamera - det får vente litt til. I sommer brukte jeg faktisk bare mobilen min da vi reiste rundt i Østerrike og Italia. Mobilen er en Sony Ericsson C902 som stort sett alltid er innstilt på på bildestørrelse 5MP. Vanligvis husker jeg å ikke midtstille hovedmotivet, men på dette bildet glemte jeg det:

Det var den gamle løa jeg syntes var artig, jeg burde helt klart gått nærmere! Nå står den ikke fram nok selv om den er midtpunkt. Det er for mye gress i forgrunnen. Bruker jeg tredelingsregelen og plasserer løa nede til venstre ser det slik ut:

Dette synes jeg ble mye bedre. Løa kommer mer til sin rett og det er mindre gress i forgrunnen som stjeler oppmerksomhet. Hersjene syns bedre også og skaper fine linjer i bildet. Å plassere løa nede til høyre blir ikke like bra synes jeg:

Det skjer noe med balansen i bildet som jeg ikke liker og bakgrunnen blir kjedeligere. Det mangler en bit av historien i forhold til det venstrestilte bildet.

Bildene ovenfor ble tatt i landskapsformat. I de neste bildene har jeg brukt programmet Picnik til å lage et bilde kvadratisk. Bildet er forøvrig tatt med et kompaktkamera (Panasonic DMC-TZ3 Lumix, bildestørrelse 7M). I det første bildet er løypemerket plassert i midten:

Egentlig litt morsomt, men trestammen deler bildet i to - her synes jeg det fungerer på en måte, men det er ikke alltid det vil være slik. Bildet sier nesten "Stopp!" Hva om jeg plasserer løypemerket til høyre i bildet?

 

Plassert nede til høyre blir bildet nærmest intetsigende siden skogbunnen ikke er med. Sånn sett blir plasseringen oppe til høyre bedre... Men...

Nede til venstre blir heller ikke bra. Oppe til venstre synes jeg blir best. Trestammen med løypemerkene stenger ikke lenger, men viser vei videre innover slike meningen er. Et skogsmotiv er kanskje ikke det som er best egnet til kvadradiske bilder. Hadde jeg brukt portrett (slik orginalen egentlig er) så hadde trærne kommet mer til sin rett - kanskje. Jeg liker imidlertid kvadratiske bilder, kanskje mest fordi det er orginalt og annerledes. Makrobilder av blomster synes jeg egner seg spesielt godt.

Når det gjelder andre komposisjonsmessige virkemidler synes jeg det er spennende å utforske ulike muligheter i programmet Adobe Photoshop Elements 6.0, men det er sjelden jeg har tatt vare på noen av bildene. Jeg har sansen for kollasjer og rammer. Men ønsker å lære mer om ulike virkemidler som f.eks. skarphet.

Det siste bildet fant jeg på photo.sight. Det er tatt av en som heter Thomas Andresen og han kaller seg nybegynner i faget. Han har bl.a. brukt skarphet som et virkemiddel - vannet er sløret og bladet er skarpt som høstluften.

Det oransje bladet er en flott kontrast til det gråblå vannet og steinen. Det er bladet vi ser og legger merke til. Andresen har også brukt tredelingsregelen. Jeg tror ikke bildet ville vært like fint om bladet var blitt plassert i midten. Nå er det mer dynamikk i bildet. Herlig!

Kommentarer til innlegg

Jeg vet egentlig ikke om arbeidskravet dreier seg om bare å kommentere det de på gruppa mi skriver, eller om det teller det vi skriver i de andre studentenes blogger også...

Uansett, det er så mye spennende å lese - og kommentere! Så man kan nesten ikke la det være :-) Nå sist har jeg f.eks. lest (og kommentert) mer om filhåndtering (Anne og Lars), virus (Bente), skolerelaterte lenker (Britt og Guri) og hypertekstualitet / interaktivitet / multimodalitet (Lars). Mye spennende å lese. Nå skal jeg gå tilbake å sjekke lenkene mine medstudenter har tipset om i forhold til skole / undervisning! Kjekt med så mange gode tips!