Digital foto

Jeg har alltid vært glad i å ta bilder og liker meg bedre bak enn foran kameraet. Drømmen har lenge vært et digitalt speilreflekskamera - det får vente litt til. I sommer brukte jeg faktisk bare mobilen min da vi reiste rundt i Østerrike og Italia. Mobilen er en Sony Ericsson C902 som stort sett alltid er innstilt på på bildestørrelse 5MP. Vanligvis husker jeg å ikke midtstille hovedmotivet, men på dette bildet glemte jeg det:

Det var den gamle løa jeg syntes var artig, jeg burde helt klart gått nærmere! Nå står den ikke fram nok selv om den er midtpunkt. Det er for mye gress i forgrunnen. Bruker jeg tredelingsregelen og plasserer løa nede til venstre ser det slik ut:

Dette synes jeg ble mye bedre. Løa kommer mer til sin rett og det er mindre gress i forgrunnen som stjeler oppmerksomhet. Hersjene syns bedre også og skaper fine linjer i bildet. Å plassere løa nede til høyre blir ikke like bra synes jeg:

Det skjer noe med balansen i bildet som jeg ikke liker og bakgrunnen blir kjedeligere. Det mangler en bit av historien i forhold til det venstrestilte bildet.

Bildene ovenfor ble tatt i landskapsformat. I de neste bildene har jeg brukt programmet Picnik til å lage et bilde kvadratisk. Bildet er forøvrig tatt med et kompaktkamera (Panasonic DMC-TZ3 Lumix, bildestørrelse 7M). I det første bildet er løypemerket plassert i midten:

Egentlig litt morsomt, men trestammen deler bildet i to - her synes jeg det fungerer på en måte, men det er ikke alltid det vil være slik. Bildet sier nesten "Stopp!" Hva om jeg plasserer løypemerket til høyre i bildet?

 

Plassert nede til høyre blir bildet nærmest intetsigende siden skogbunnen ikke er med. Sånn sett blir plasseringen oppe til høyre bedre... Men...

Nede til venstre blir heller ikke bra. Oppe til venstre synes jeg blir best. Trestammen med løypemerkene stenger ikke lenger, men viser vei videre innover slike meningen er. Et skogsmotiv er kanskje ikke det som er best egnet til kvadradiske bilder. Hadde jeg brukt portrett (slik orginalen egentlig er) så hadde trærne kommet mer til sin rett - kanskje. Jeg liker imidlertid kvadratiske bilder, kanskje mest fordi det er orginalt og annerledes. Makrobilder av blomster synes jeg egner seg spesielt godt.

Når det gjelder andre komposisjonsmessige virkemidler synes jeg det er spennende å utforske ulike muligheter i programmet Adobe Photoshop Elements 6.0, men det er sjelden jeg har tatt vare på noen av bildene. Jeg har sansen for kollasjer og rammer. Men ønsker å lære mer om ulike virkemidler som f.eks. skarphet.

Det siste bildet fant jeg på photo.sight. Det er tatt av en som heter Thomas Andresen og han kaller seg nybegynner i faget. Han har bl.a. brukt skarphet som et virkemiddel - vannet er sløret og bladet er skarpt som høstluften.

Det oransje bladet er en flott kontrast til det gråblå vannet og steinen. Det er bladet vi ser og legger merke til. Andresen har også brukt tredelingsregelen. Jeg tror ikke bildet ville vært like fint om bladet var blitt plassert i midten. Nå er det mer dynamikk i bildet. Herlig!

Kommentarer til innlegg

Jeg vet egentlig ikke om arbeidskravet dreier seg om bare å kommentere det de på gruppa mi skriver, eller om det teller det vi skriver i de andre studentenes blogger også...

Uansett, det er så mye spennende å lese - og kommentere! Så man kan nesten ikke la det være :-) Nå sist har jeg f.eks. lest (og kommentert) mer om filhåndtering (Anne og Lars), virus (Bente), skolerelaterte lenker (Britt og Guri) og hypertekstualitet / interaktivitet / multimodalitet (Lars). Mye spennende å lese. Nå skal jeg gå tilbake å sjekke lenkene mine medstudenter har tipset om i forhold til skole / undervisning! Kjekt med så mange gode tips!

Digitale tekster, plagiat, og utfordringer i skolen

Plagiat har vært et problem i skolen lenge - og ikke bare siden datamaskinens inntog i samfunnet. Og ikke bare blant studenter i høgskoler og universiteter. Problemet er reelt også på barneskolen. Elevene begynner tidlig - uten at de selv er klar over hva de egentlig gjør. Og vi lærere er sløve til å si i fra i begynnelsen. Vi er bare glade for at eleven har gjort oppgavene / leksene sine. Hva er det jeg tenker på nå?

Jo, vi gir eleven en arbeidsoppgave i f.eks. naturfag eller samfunnsfag i 3.-4.klasse. Elevene leser spørsmålet, finner svaret i læreboka eller kanskje til og med på Internett og skriver svaret i boka si. Direkte avskrift, uten henvisninger. Hvorfor? De vet ikke bedre. De har ikke lært bedre. Vi som lærere har kanskje fortalt dem både en og to og tre ganger at de skal bruke egne ord. Men har vi vist dem hva vi mener? På mellomtrinnet begynner vi å snakke om kilder, kildehenvisninger, nettikette og bruker kanskje ord og begreper som plagiat. Men forstår elevene egentlig hva det er vi snakker om? Er vi flinke nok til å konkretisere og vise elevene hva det er vi mener? Forteller vi dem at når vi skriver av det andre har skrevet så stjeler vi? Ordet stjele kjenner de fleste elever betydingen av og de bruker det ofte selv - også når noen bare har lånt noe, f.eks. et viskelær. De liker ikke når andre stjeler, de vet at det er stygt. Men de forbinder ordet med fysiske gjenstander, ikke abstrakte ting som ord og setninger. Det er vår oppgave som lærere å få dem til å forstå at man også kan stjele andres ord og setninger og at det er like stygt som å stjele en gjenstand som andre eier.

Vår oppgave som lærere blir å ta tak i dette så tidlig som mulig. Lar vi elevene kopiere fra lærebøker, Internett osv., gir vi dem dårlige vaner og vi sier samtidig at det er greit. OK, jeg vet at i noen tilfeller er vi sjeleglade for at en elev i det hele tatt har skrevet noe og vi kan trøste oss selv med at eleven har funnet svaret og han/hun har fått skrivetrening. Men vi vet ingenting om vedkommende elev har forstått det han/hun har lest og skrevet, og vi vet ikke om det har skjedd læring.

Vi bruker Fronter og i fjor fikk vi tilbud om Ephorus plagiatkontroll. Som mye annet koster dette penger og vi valgte å ikke kjøpe det - vi er jo bare en barneskole, vi har ikke det behovet. Men har vi det? Riktignok får det ingen konsekvenser for en elev i barneskolen om vedkommende plagierer / kopier - det får ingen konsekvens karaktermessig. Men det kan få konsekvenser i forhold til arbeidsvaner, læring og holdninger. "Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" står det i Opplæringslova §1.1 5.ledd. I samme paragraf (4.ledd) står det at opplæringa skal "fremje (...) vitskapleg tenkjemåte". Og det krever bl.a. at vi henviser til de kildene vi har brukt.
_________________________________________________________

Opplæringslova av 17.juli 1998 nr. 61. Tilgjegelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Filhåndtering nok en gang...

Det slår meg hvordan man stadig får aha-opplevelser og assosiasjoner til både ditt og datt når man leser andres blogger. Da jeg begynte å kommentere Guris blogg om filhåndtering var det først bare en ting jeg hadde tenkt å si - plutselig ble det mer gitt :-) 

Skolerelaterte lenker på Internett

Elevene mine og jeg bruker ofte ulike læringsressurs som vi finner på nettet. Det kan være sider som et forlag har gitt ut i forbindelse med et læreverk (f.eks. Aschehougs Midgard 5.-7.trinn). Dette nettstedet er multimodalt og bruker tekst, bilde, lyd og video. I tillegg er det interaktivt og krever at elevene er aktive. Vi bruker også nettsider fra det offentlige (f.eks. Norges forskningsråds nysgjerrigper.no). Her er det mye spennende å lese og se og artikler som berører samme område er lenket sammen. Det hender også at vi bruker sider som studenter ved høgskoler og universiteter har laget (for eksempel Pål Baklids PowerPoint om trær). Selv om Baklid har laget en PowerPoint som i utgangspunktet ikke krever at man er knyttet opp mot Internett, har han lagt inn lenker som gjør at det likevel kan være praktisk å ha Internettilkoblingen på plass (PowerPointen kan brukes uten, men da vil ikke Internettlenker fungere). Baklid har f.eks. lenket videre til student Marte Melbøs nettside Bestemmelsesnøkkel for trær, og til Høgskolen i Vestfolds samling av De klassiske undervisningsplansjene). Begge er gode lenker og elevene kan lære mye om trær på disse sidene. Elevene må være aktive i Baklids PowerPoint og i Melbøs Bestemmelsesnøkkel. Begge har brukt kort og enkel tekst samt fotografier og tegninger.

Etter som tiden går vil nettsider som dette bli mangelfulle fordi nettsidene forsvinne – høgskolene tar ofte bare vare på dem i en begrenset tidsperiode. Og det er jo veldig dumt – særlig hvis man som elev og lærer liker sidene og finner dem interessante og lærerike. Plutselig en dag er de borte – gone with the wind, eller noe helt annet. Jeg opplevde dette flere ganger da jeg jobbet med denne øvingsoppgaven - veldig frustrerende. Heldigvis sitter jeg hjemme og elevene slipper (denne gangen) å oppleve at ting ikke blir som vi først har sagt.

Jeg jobber som spesialpedagog. Mange av elevene mine sliter med å lese. I mange av teoribøkene som benyttes på mellomtrinnet er det mye tekst og lite luft. Det gjør mine elever motløse og de mister interessen før de en gang har begynt. Ved å bruke nettsteder som Midgard slipper elevene å lese – de kan bare trykke på en knapp og få teksten opplest (krever riktignok at eleven sitter alene eller bruker hodetelefoner). Det er passe med tekst og luft, bilder som illustrerer og ikke minst videoer som underbygger det som sies i teksten. Bare det å høre ordet video er nok til å vekke interessen hos mange elever. Men de må fenge og ikke være for lange. Elevene må ha mulighet til å kunne få med seg innholdet. I Midgard er det også en quiz til slutt som gjør at elevene kan teste egen hukommelse.

Elevene har krav på tilpasset opplæring. Læringsressurser er ikke bare for de svake. Det er lettere tilgjengelig når man som jeg sitter alene på et rikholdig grupperom med én elev, enn når man for eksempel har 90 elever samlet på en base med 20-30 pc-er tilgjengelig. Heldigvis har basene også små og store grupperom samt to SmartBoard-tavler – men slikt krever organisering og TTT.

Kommentar til blogger om filhåndtering

Det er mye man skal huske på i forbindelse med dette studiet... Svare på øvingsoppgaver her i bloggen (anbefales selv om de er frivillige), kommentere andres blogger, jobbe med mappeoppgaver...

I den første øvingsoppgaven på bloggen, valgte jeg å skrive om filhåndtering. Det har mange andre gjort også - se innlegget mitt om Digital platform - filhåndtering. Anne er en av dem som også har skrevet om filhåndtering og det innlegget har jeg kommentert her. Der sier jeg bl.a. litt om e-post, mindreårige og passord. Passord er noe privat og skal ikke oppgis til andre. Men hva med elevenes passord? Kan lærerne få tilgang til dette uten at det skaper juridiske problemer? Dersom lærerne har slik tilgang, vil i alle fall hverdagen bli enklere - ikke hvis, men når elevene glemmer passordet sitt.

En annen som har skrevet om filhåndtering er Kjersti. Et problem hun tar opp er når elevene skal lagre en fil de holder på med - hvor skal de gjøre det slik at det er best mulig tilgjengelig? Jeg nevner bruke av læringsplatformen Fronter som et alternativ. Man kan laste opp Word-dokumenter (men det er ikke sikkert at alle elever har dette hjemme siden det koster penger) eller man kan bruker Fronter-verktøyet presentasjonsside. Dersom elevene har tilgang til Internett hjemme (noe de fleste har, men ikke alle), har de tilgang på dokumentene sine og kan jobbe med dem utenfor skolen også.

Digital plattform - filhåndtering (tenkespørsmål)

Har din skole: rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?

Da jeg først leste dette spørsmålet, tenkte jeg ”Nei, det har vi ikke!” – og tenkte på lagring av dokumenter, bilder etc. på pc-ene. Men så jobbet underbevisstheten videre… ”Alt er filer” står det i ukas leksjon… og da ble det ikke så enkelt likevel.
For vet alle hvor de kan og skal lagre ulike filer? Og vet de hvilke filer de kan og får lagre? Neppe! Det er mange ulike steder man kan lagre og vi har mange maskiner, minnepinner, eksterne harddisker å lagre det på – både på skolen og hjemme. Det er bare å innse det: Vi er gode på mye, men langt fra alt er bra nok. Det er imidlertid ikke bare for IKT-gruppa å sette seg ned og lage rutiner for filhåndtering på skolen. Vi kan lage skriv, vi kan ha informasjonsmøter og kurs, men det vil alltid være noen som ikke får med seg dette eller som glemmer det de har hørt og sett. Noen rutiner er godt innarbeidet og fungerer godt også sikkerhetsmessig – trur eg. For eksempel gjelder dette IOP-elevene våre og administrasjonens arbeid på sikker sone. Men hva med resten? På Fronter har Fronter-administrator ganske god oversikt og kontroll og går igjennom alle rommene flere ganger i året. Lærerne får beskjed om å rette opp eventuelle feil og mangler. En læringsplatform gjør slikt kontrollarbeid enklere. Det er en mye større og vanskeligere jobb når det gjelder alt som skjer utenfor Fronter. Her har vi helt klart en jobb å gjøre! Og det er en viktig jobb. Vi må innarbeidet gode rutiner og sørge for god opplæring. En ting er i alle fall sikkert: Vi kan ikke si som Peer Gynt: "Ja, tænke det; ønske det; ville det med,-- men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!" Vi må gjøre noe med dette for å sikre skolens elever og ansatte.
Anders, Anne, Anne-Lise, Britt, Espen, Gunn, Guri, Nina, Ragnhild, Wenke og Werner har også skrevet om filhåndtering.